Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland, med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 13. mars 2023.

Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland, med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 13. mars 2023.

Note 2

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2022 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3

2) IFRS 15.113-128

3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147 

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:    

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,34 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen).

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,15 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Betalingslettelse

Med betalingslettelser siktes det til følgende forhold: endring av en kontrakts tidligere betingelser og vilkår som skyldneren anses som ute av stand til å overholde som følge av finansielle vanskeligheter og som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer eller hel eller delvis refinansiering av gjeld som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer. Engasjementet vil da havne i trinn 2.  Er det vesentlige finansielle problemer som er årsak til betalingslettelsen vil engasjementet havne i trinn 3.

 

Mislighold

Engasjement blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av vesentlige finansielle problemer hos debitor vil engasjementet havne i trinn 3. Reforhandling av lånebetingelser for å lette låntakers stilling regnes som et objektivt bevis på verdifall. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Konstatering av tap

Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den.

Kriterier når dette skal gjøres er blant annet: avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar, stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger, avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar, avsluttet bo ved dødsfall, ved rettskraftig dom, sikkerheter er realisert, engasjementet til privatpersoner og selskap som ikke er avviklet legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3. 

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Verd.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2022 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd

BM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

 

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021. Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten. Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14.

Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter. Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret.  Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko.

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.

Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2022:

31.12.2021
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 701.948
Utlån til kunder til amortisert kost 4.736.411
Utlån til kunder til virkelig verdi 6.564.609
Rentebærende verdipapirer 1.288.947
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 13.291.915
Garantiforpliktelser 275.591
Innvilgede ubenyttede kreditter 505.890
Total kredittrisikoeksponering 14.073.396

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM
Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

Banken benytter alternative resultatmål, eller nøkkeltall, jfr. side 2 i årsrapporten. Noen av disse nøkkeltallene er nødvendigvis ikke helt sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker. Her følger definisjoner av benyttede nøkkeltall i Haugesund Sparebank:

 

Nøkkeltall Definisjon
Innskuddsdekning egen balanse (%) Innskudd / Utlån egen balanse
Innskuddsdekning totale utlån (%) Innskudd / (Utlån egen balanse + portefølje balanseført i Verd Boligkreditt)
Rentenetto* i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Netto renteinntekter / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Driftskostnader i % av driftsinntekter eks verdipapirer Driftskostnader / (Sum netto driftsinntekter – Netto inntekter verdipapirer)
Resultat* før skatt i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Resultat før skatt / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Egenkapitalrentabilitet** etter skatt (%) (Resultat etter skatt / dager hittil i år * 366) / (sum balanseført egenkapital)
Egenkapitalbeviseiernes eierandel av EK (%) (Innskutt egenkapital + overkursfond + Utjevningsfond + egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av fond for urealiserte gevinster) / (Total egenkapital – utstedte fondsobligasjoner)
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (kr) EK-bevis eierandel * ((Balanseført EK – Utstedte fondsobligasjoner) + (Resultat etter skatt hittil i år)) / Antall egenkapitalbevis

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.

Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden
førstegangsinnregning Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31 12 2022 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI),
fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 10 546 800 10 546 800
B 202 666 003 202 666 003
C 368 609 215 2 474 329 371 083 545
D 1 000 071 648 1 866 226 1 001 937 873
E 490 369 416 17 360 348 507 729 765
F 419 769 860 30 292 810 450 062 670
G 482 234 596 193 802 217 676 036 813
H 102 030 701 158 684 546 260 715 247
I 114 415 084 44 237 140 158 652 224
J 1 705 252 319 090 695 320 795 947
K 85 784 211 85 784 211
Uklassifisert 28 987 357 28 987 357
Brutto utlån 3 221 405 932 767 808 311 85 784 211 4 074 998 453

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 37 359 502 37 359 502
B 132 936 905 1 041 962 133 978 867
C 137 170 108 0 137 170 108
D 87 074 321 87 074 321
E 60 103 312 39 243 60 142 555
F 83 758 580 5 781 821 89 540 401
G 50 997 359 3 423 976 54 421 335
H 3 157 704 7 628 768 10 786 472
I 881 336 742 936 1 624 272
J 294 14 472 672 14 472 966
K 6 398 18 134 484 18 140 883
Uklassifisert 4 275 076 4 275 076
Brutto utlån 597 720 895 33 131 379 18 134 484 648 986 758

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 468 627 225 468 627 225
B 1 879 624 789 9 172 648 1 888 797 437
C 1 921 297 271 13 559 536 1 934 856 807
D 787 603 286 21 633 789 809 237 075
E 509 141 019 36 751 274 545 892 293
F 168 357 098 61 594 515 229 951 613
G 32 503 405 38 853 303 71 356 708
H 9 889 702 32 142 310 42 032 012
I 6 844 806 22 715 043 29 559 849
J 35 720 603 35 720 603
K 21 081 895 21 081 895
Uklassifisert 513 838 270 513 838 270
Brutto utlån 6 297 726 872 272 143 021 21 081 895 6 590 951 788

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2022 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 21 631 656 21 631 656
B 47 789 856 47 789 856
C 64 773 126 64 773 126
D 33 511 902 33 511 902
E 29 490 003 208 000 29 698 003
F 22 935 842 1 959 916 24 895 758
G 3 923 890 1 118 700 5 042 590
H 6 901 661 4 126 793 11 028 454
I 5 802 851 1 286 664 7 089 515
J 1 000 000 28 934 256 29 934 256
K 1 150 068 1 150 068
159 999 159 999
Garantert beløp 237 920 786 37 634 329 1 150 068 276 705 183

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
Garantert beløp 0 0 0 0

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 12 426 589 12 426 589
B 76 364 338 76 364 338
C 39 505 165 39 505 165
D 55 400 891 55 400 891
E 18 381 040 2 972 230 21 353 270
F 15 917 242 5 280 866 21 198 108
G 13 449 745 6 080 231 19 529 976
H 40 121 902 2 014 699 42 136 601
I 13 285 294 766 059 14 051 353
J 7 337 702 7 337 702
K 3 205 538 3 205 538
4 589 686 4 589 686
Totalt tilsagn 289 441 891 24 451 786 3 205 538 317 099 216

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 58 437 820 58 437 820
B 64 362 466 64 362 466
C 22 936 749 22 936 749
D 14 444 159 14 444 159
E 3 052 806 227 391 3 280 197
F 10 427 090 229 054 10 656 144
G 899 440 473 816 1 373 256
H 156 112 156 112
I 13 864 168 121 181 985
J 3 001 539 3 001 539
K 72 20 454 20 526
7 841 934 7 841 934
Totalt tilsagn 182 416 399 4 256 035 20 454 186 692 888

Aldersfordeling på forfalte lån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2022 BM PM Totalt
31‐60 dager 3 893 296 4 002 905 7 896 201
61‐90 dager 685 396 0 685 396
Over 90 dager 52 241 736 32 396 653 84 638 389
Sum 56 820 428 36 399 558 93 219 986

 

Risikoklasser 2021

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2022 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI),
fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 20 780 094 20 780 094
B 179 358 384 179 358 384
C 306 546 364 306 546 364
D 961 977 647 961 977 647
E 462 500 920 33 639 084 496 140 004
F 242 682 297 68 659 330 311 341 627
G 292 021 527 167 932 692 459 954 219
H 76 129 644 71 290 064 147 419 708
I 37 726 569 19 450 014 57 176 583
J 6 271 735 757 271 735 763
K 117 277 980 117 277 980
Uklassifisert 44 382 750 44 382 750
Brutto utlån 2 624 106 202 632 706 941 117 277 980 3 374 091 123

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 234 169 24 234 169
B 83 921 310 472 005 84 393 315
C 94 823 782 0 94 823 782
D 83 659 710 33 83 659 743
E 126 679 905 119 596 126 799 501
F 8 093 320 574 218 8 667 538
G 4 575 901 1 338 202 5 914 103
H 1 674 642 178 221 1 852 863
I 13 071 64 744 77 815
J 1 297 5 264 189 5 265 486
K 254 0 15 181 962 15 182 216
Uklassifisert 12 598 475 12 598 475
Brutto utlån 440 275 836 8 011 208 15 181 962 463 469 006

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 518 189 999 911 196 519 101 195
B 1 911 465 016 12 970 023 1 924 435 039
C 1 896 381 856 1 661 751 1 898 043 607
D 867 153 850 7 082 492 874 236 342
E 553 508 764 40 499 338 594 008 102
F 120 378 394 38 012 766 158 391 160
G 50 039 893 17 664 625 67 704 518
H 19 111 985 18 547 983 37 659 968
I 3 528 441 8 535 871 12 064 312
J 1 212 249 48 276 175 49 488 424
K 0 0 18 522 981 18 522 981
Uklassifisert 531 649 970 531 649 970
Brutto utlån 6 472 620 417 194 162 220 18 522 981 6 685 305 618

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2022 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garanti kontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 5 830 177 0 0 5 830 177
B 32 992 826 0 0 32 992 826
C 51 229 072 0 0 51 229 072
D 15 737 898 0 0 15 737 898
E 17 202 276 112 630 0 17 314 906
F 32 973 452 2 518 455 0 35 491 907
G 2 054 130 6 357 916 0 8 412 046
H 1 179 195 1 696 000 0 2 875 195
I 4 658 932 280 536 0 4 939 468
J 0 30 742 313 0 30 742 313
K 0 0 22 119 294 22 119 294
Uklassifisert 196 480 196 480
Garantert beløp 164 054 438 41 707 850 22 119 294 227 881 582

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 27 716 531 0 27 716 531
B 48 767 540 0 48 767 540
C 31 869 687 0 31 869 687
D 1 898 039 0 1 898 039
E 0 0 0
F 0 0 0
G 0 0 0
H 0 3 919 280 3 919 280
I 0 0 0
J 0 0 0
K 0 0 10 000 10 000
Garantert beløp 110 251 797 3 919 280 10 000 114 181 077

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 13 483 782 0 13 483 782
B 77 207 186 0 77 207 186
C 61 849 387 0 61 849 387
D 15 870 860 0 15 870 860
E 11 318 308 1 990 780 13 309 087
F 2 814 257 5 400 922 8 215 179
G 4 901 929 9 768 614 14 670 544
H 5 989 699 2 984 522 8 974 221
I 230 052 2 941 214 3 171 266
J 0 2 935 758 2 935 758
K 0 0 200 971 200 971
2 834 789
Totalt tilsagn 196 500 249 26 021 810 200 971 219 888 241

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 59 771 562 0 59 771 562
B 42 666 933 0 42 666 933
C 33 131 538 0 33 131 538
D 13 704 896 0 13 704 896
E 5 428 732 8 668 5 437 400
F 870 990 56 279 927 269
G 2 960 966 270 187 3 231 153
H 3 743 157 105 121 3 848 278
I 39 027 215 380 254 408
J 0 73 942 73 942
K 0 0 111 195 111 195
Uklassifisert 11 055 978 11 055 978
Totalt tilsagn 173 373 779 729 577 111 195 174 214 552

Aldersfordeling på forfalte lån
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2021 BM PM Totalt
31-60 dager 1 006 021 2 346 829 3 352 850
61-90 dager 448 644 80 743 529 387
Over 90 dager 57 498 716 30 669 523 88 168 239
Sum 58 953 381 33 097 095 92 050 476

Misligholdte lån over 90 dager og tapsutsatte lån

2021 2020 2019 2018
Misligholdte lån 84 638 000 88 168 239 150 383 000 146 745 000
Nedskrivning 13 618 000 8 805 000 14 440 000 12 269 000
Tapsutsatte lån 40 362 590 59 000 000 7 500 000 12 380 000
Nedskrivning 13 148 000 5 800 000 3 600 000 8 125 000
Sum misligholdte og tapsutsatte lån 98 234 590 132 563 239 139 843 000 138 731 000

I prosent av utlån utgjør misligholdte lån over 90 dager 0,75 % pr 31 12 2022 mot 0,82 % pr 31 12 2021

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementoppfølging Andre viktigs sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøredriftstilbehør og varelager Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realkausjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetens verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift

Note 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og geografi

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige konsentrasjoner av risiko kommer som følge av at banken har eksponering mot debitorer med lignende øknomiske egenskaper eller som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene gjør at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold:

  • Store enkeltkunder
  • Bransjekonsentrasjon
  • Geografikonsentrasjon
  • Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks eiendom)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko.

I tillegg har banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store enkeltengasjementer som overstiger 10% av bankens ansvarlige kapital. Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn.

Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsag.

Utlån målt til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Kundegruppe 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021
Personkunder 6 675 490 000 6 758 077 000 76 560 000 141 181 000 150 740 000 155 225 000
Primærnæringer 499 571 000 373 518 000 15 793 000 14 295 000 39 950 000 29 916 000
Industri/bygg/anlegg 946 371 000 785 173 000 83 001 183 79 633 000 105 661 000 116 394 000
Varehandel 398 160 000 375 410 000 36 827 000 24 005 000 18 401 000 36 105 000
Transport 194 441 000 51 805 000 15 747 000 12 331 000 13 757 000 6 660 000
Eiendomsdrift 2 037 031 000 1 773 615 000 17 152 000 50 900 000 23 797 000 3 403 000
Andre kundegrupper 563 873 000 431 766 000 31 625 000 19 717 000 153 584 000 49 311 000
Sum brutto utlån/eksponering 11 314 937 000 10 549 364 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Nedskrivning -54 933 000 -41 031 000
Sum netto utlån/eksponering 11 260 004 000 10 508 333 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Portefølje hos Verd 2 493 136 000 1 857 234 000
Engasjement (brutto) inklusiv Verd 13 808 073 000 12 406 598 000

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.22 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 250.222.374, mot 195.386.392 pr. 31.12.21. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 13,31 % i selskapet, tilsvarende 147.834 aksjer bokført 160.695.854  kroner.

Utlån til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Geografi 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Rogaland 9 509 648 040 9 091 819 000 249 335 186 308 808 000 457 007 000 356 598 000
Vestland 1 301 952 769 1 173 626 536 27 210 530 33 128 000 43 024 000 34 691 000
Agder 59 545 000 33 635 742
Oslo/Viken 340 672 273 168 899 492
Norge for øvrig 103 118 918 81 383 230 159 467 126 000 5 859 000 5 725 000
Sum brutto utlån/eksponering 11 314 937 000 10 549 364 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Nedskrivning -41 031 000 -41 031 000
Sun netto utlån/eksponering 11 273 906 000 10 508 333 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000

 

Note 9

Garantier

Garantityper 2022 2021
Betalingsgarantier 32 118 125 27 353 195
Kontaraktsgarantier 53 860 659 46 911 236
Lånegarantier 170 774 469 251 792 298
Andre garantier 19 951 930 16 005 930
Sum garantier 276 705 183 342 062 659

 

Note 10

Tapsavsetninger

Tabellene viser endringen i tapsavsetningen for 2021 fordelt på BM og PM for hhv utlån målt til amortisert kost og FVOCI:

Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost                        Tapsavsetning utlån målt ti FVOCI
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskriv-ninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskriv-ninger Tapsavsetning utlån
14 018 055 7 794 822 9 301 222                    31 114 099 Tapsavsetning per 01 01 2022                       12 340 735                           915 381                      9 601 664 22 857 780 53 971 879
2 262 959 -2 099 457 -163 503 -1 Overført til trinn 1                              207 644 – 207 644                                         – 0 -1
-985 209 985 209 0 0 Overført til trinn 2 – 306 891                           306 891                                         – 0 0
-36 660 -134 182 170 842 0 Overført til trinn 3 – 2 292 – 26 350                             28 641 -1 -1
-1 704 755 846 382 477 282 -381 091 Netto endring * – 620 373                           360 594                      3 302 309 3 042 530 2 661 439
6 275 303 3 275 902 12 063 284 21 614 489 Nye tap                          5 184 184                           227 624                                2 116 5 413 924 27 028 413
-2 850 187 -1 500 596 -7 224 518 -11 575 301 Fraregnet tap – 5 017 596 – 336 799 – 13 300 – 5 367 695 – 16 942 996
0 Endringer i modellen                                             –                      –                                        – 0 0
16 979 506 9 168 080 14 624 609 40 772 195 Tapsavsetning per 31 12 2022                       11 785 411                       1 239 697                   12 921 430                 25 946 538 66 718 733
0 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -11 785 411 -11 785 411
16 979 506 9 168 080 14 624 609 40 772 195 Tapsavsetning per 31 12 2022 0 1 239 697 12 921 430 14 161 127 54 933 322

* Netto endring viser endring i tap på «gamle» lån (ib) som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Av tap i trinn 3 utgjør individuelle nedskrivninger på lån kr 26,765 mill

Konstatert tap: Banken har pr 31 12 2022 NOK 45,979 mill i utestående beløp som banken fremdeles følger opp Dette er en økning fra 43,291 mill pr 31 12 2021
Tapsavsetning etter IFRS er kr 28,2 mill pr 31 12 22 (totale tapsavsetninger 54,9 – individuelle nedskrivninger 26,7) mot 24,6mill i 2021 Tilsvarer en økning i tapsavsetninger på 3,7 mill

Tavsasetninger til ubenyttede kreditter og lånetilsagn

Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskrivninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskrivninger Tapsavsetning utlån, tilsagn og garantier
1 335 284 268 667 2 399 1 606 350 Tapsavsetning per 01.01.2022 719 799 308 337 10 144 1 038 280 2 644 630
48 341 -44 639 -3 702 0 Overført til trinn 1 58 780 -58 780 0 0
-73 603 96 387 0 22 784 Overført til trinn 2 -40 246 40 246 0 22 784
-165 -30 298 33 473 3 010 Overført til trinn 3 0 3 010
0 Netto endring 0 0 0
582 501 131 717 0 714 218 Nye tap 106 577 42 155 148 732 862 950
-285 468 -165 434 -323 -451 225 Fraregnet tap 0 -451 225
0 Endring i modellen 0 0
1 606 890 256 400 31 847 1 895 137 Tapsavsetning per 31 12 2022 844 910 331 958 10 144 1 187 012 3 082 149
-182 417 -182 417 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -182 417
1 712 720 Balanseført tap pr 31 12 2022 844 910 331 958 10 144 1 187 012 2 899 730

Endring tap FVOCI kr 565 (12 340 mill 31 12 21 -11 785 mill 31 12 22) er kostnadsført over utvidet resultat ** Tap virkelig verdi trinn 1 utgjorde kr 12,3 mill pr 31 12 2021.

Bokført tap i resultatet: 2022 2021
Økning tapsavsetning modell (UB-IB) 3 700 000 -95 287
Økning nedskrivning lån 10 357 000 0
Konstatert tap 14 591 610 14 041 858
Inngått på tidligere konstatert tap -2 094 918 -2 310 046
Amortiseringer 1 419 271 1 411 196
Sum bokført tap linje 11 27 972 963 13 047 721
Tap trinn 1 FVOCI (utvidet resultat) 548 521 1 995 143

Resultatførte tap på lån, 38 mill utgjør 0,28 % av gj forvaltningskapital pr 31 12 22 mot 0,10 % i 2021.

Tabellen viser endringen i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost i 2022 fordelt på BM og PM Tabellen viser også årsaken til
endringen i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen:

Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK
2 624 106 202 632 706 941 140 213 665 3 397 026 808 Brutto balanseført eng   01 01 22 440 273 840 8 011 206 15 181 962 463 467 008 3 860 493 816
184 415 016 -170 945 175 -13 469 841 0 Overført til trinn 1 2 954 513 -2 947 547 -6 966 0 0
-188 649 019 188 649 019 0 0 Overført til trinn 2 -21 963 255 21 963 255 0 0 0
-8 429 036 -11 100 962 21 389 451 1 859 453 Overført til trinn 3 -2 272 740 -98 747 2 371 487 0 1 859 453
-42 791 474 -25 704 264 -45 700 738 -114 196 476 Netto overført 33 470 630 -568 147 42 336 364 75 238 847 -38 957 629
1 208 065 473 274 989 835 12 876 046 1 495 931 354 Nye tap 177 938 884 8 403 340 5 771 186 347 995 1 682 279 349
-555 311 230 -120 787 083 -28 274 552 -704 372 865 Fraregnet tap -32 680 977 -1 631 981 -43 566 835 -77 879 793 -782 252 658
3 221 405 932 767 808 311 87 034 031 4 076 248 274 Brutto balanseført eng   31 12 22 597 720 895 33 131 379 16 321 783 647 174 057 4 723 422 331

 

Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK og VV
Brutto balanseført eng. 01.01. 5 431 929 593 270 764 684 37 902 408 5 740 596 685 9 789 501 428
Overføringer 0 0
Overført til trinn 1 135 252 288 -134 890 969 -361 319 0 0
Overført til trinn 2 -85 442 994 101 354 741 -15 911 748 -1 -2
Overført til trinn 3 0 -2 893 405 2 893 405 0 0
Netto overført -1 996 818 167 -75 685 182 -5 937 743 -2 078 441 092 -3 392 496 272
Nye tap 2 994 048 349 35 512 352 0 3 029 560 701 4 178 815 418
Fraregnet tap -6 350 650 0 -62 022 -6 412 672 -26 217 536
0 0 0 0 Brutto balanseført eng. 31.12. 6 472 618 419 194 162 221 18 522 981 6 685 303 621 10 549 603 036

Tabellen viser endringen i totalt tilsagnsbeløp og garantert beløp i 2020 fordelt på BM og PM og årsaken til endringen innenfor de ulike stegene i modellen:

Ubenyttet kreditter og garantier BM Ubenyttet kreditter og garantier PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken
367 596 244 76 464 445 2 473 301 446 533 990 Totalt beløp per 01.01. 255 984 169 2 393 503 26 090 258 403 762 704 937 752
Overføringer 0 0
29 506 574 -29 309 774 -196 800 0 Overført til trinn 1 524 202 -324 202 -200 000 0 0
-48 912 099 48 927 381 -15 282 0 Overført til trinn 2 -181 651 181 651 0 0 0
-644 937 -21 451 053 22 095 991 1 Overført til trinn 3 -285 656 0 285 656 0 0
70 106 595 -14 292 376 -2 077 916 53 736 303 Netto overført -127 325 969 -1 700 851 -12 421 -129 039 241 -75 302 938
53 154 108 11 310 317 50 971 64 515 396 Nye tap 44 658 685 179 475 11 870 44 850 030 109 365 426
0 Fraregnet tap 0 0 0
470 806 485 71 648 940 22 330 265 564 785 690 Totalt beløp per 31.12.2021 173 373 780 729 576 111 195 174 214 551 739 000 241

 

Note 11

11. Sensitivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater, herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling

Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes

Det er foretatt sensitivitetsanalyser for følgende faktorer: Nåværende: Simulering: Økt tapsavsetning Reduksjon Tapsavsetning Endring i %
Tapsgraden økes fra 0,15 % til 2 % for PM 0,15 0,2 4 443 664 6,66 %
Tapsgraden reduseres fra 0,15 % til 0,1 % for PM 0,15 0,1 4 443 656 6,66 %
Tapsgraden økes fra 0,4 % til 0,5 % for BM 0,4 0,5 6 992 337 10,48 %
Tapsgraden reduseres fra 0,4 % til 0,3 % for BM 0,4 0,3 6 992 320 10,48 %
Positivt scenario vektes 100 % sannsynlig 26 313 284 39,44 %
Negativt scenario vektes 100 % sannsynlig 55 915 765 83,81 %

 

Note 12

Likviditet

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller  ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige  økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Likviditetsrisiko i banken:

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 500 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca 400 mill NOK.  Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.22 en indikator som utgjør 186,9 %.

Haugesund Sparebank har i 2022 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.22 overført netto 2.493,136 mill kroner til selskapet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

Nedenfor vises en forfallsanalyse på de finansielle forpliktelsene (herunder finansielle
garantikontrakter) som viser de gjenværende kontraktsregulerte forfallene (udiskonterte beløp):

31.12.2022 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 0
Innskudd og andre innlån fra kunder (inkl. påløpte renter) 6 664 390 247 1 662 298 647 319 163 895 199 744 865 8 845 597 654
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 901 548 846 2 901 548 846
Finansielle derivater 0
Ansvarlig lån 149 901 683 149 901 683
Leverandørgjeld 5 740 924 5 740 924
Sum utbetalinger 6 670 131 171 1 662 298 647 319 163 895 3 101 293 711 149 901 683 0 11 902 789 107
Finansielle garantikontrakter 276 705 183 276 705 183
Lånetilsagn 120 700 535 120 700 535
Sum 6 790 831 706 276 705 183 0 0 0 0 12 300 194 825
31.12.2021 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 0
Innskudd og andre innlån fra kunder 6 795 138 553 1 703 361 349 334 550 660 212 823 941 9 045 874 503
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 914 144 412 1 914 144 412
Finansielle derivater 0
Ansvarlig lån 149 826 765 149 826 765
Leverandørgjeld 7 241 900 7 241 900
Sum utbetalinger 6 802 380 453 1 703 361 349 334 550 660 2 126 968 353 149 826 765 0 11 117 087 580
Finansielle garantikontrakter 342 062 000 342 062 000
Lånetilsagn 154 808 471 154 808 471
Sum 6 957 188 924 342 062 000 0 0 0 0 11 613 958 051

Beløpene for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn er det maksimale beløpet som kan trekkes under et lånetilsagn, eller som kan bli utbetalt ved en finansiell garantikontrakt. Begge er inkludert i den tidligste perioden hvor utbetaling kan skje.

Note 13

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.  Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

Nedenfor vises tidspunkt frem til avtalt endring av rentebetingelser:

31 12 2022 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 8 618 842 71 055 593 79 674 435
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 701 948 402 6 701 948 408
Utlån til kunder 10 771 242 618 488 761 005 11 260 003 623
Sertifikater og obligasjoner 1 288 947 157 1 288 947 157
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 8 618 842 12 833 193 770 0 488 761 011 0 13 330 573 623
Innskudd fra banker 6 625 021 6 625 021
Innskudd fra kunder 8 526 433 759 319 163 895 8 845 597 654
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 284 901 683 284 901 683
Øvrig rentebærende gjeld 2 901 548 846 2 901 548 846
Sum forpliktelser med renteeksponering 6 625 021 11 712 884 288 319 163 895 0 0 12 038 673 204
Netto renteeksponering per 31 12 2022 1 993 821 1 120 309 482 -319 163 895 488 761 011 0 1 291 900 419

 

31.12.2021 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 8 297 489 70 357 831 78 655 320
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 529 057 439 106 514 510 635 571 949
Utlån til kunder 10 155 050 192 353 283 116 10 508 333 308
Sertifikater og obligasjoner 1 246 656 473 1 246 656 473
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 8 297 489 12 001 121 935 0 459 797 626 0 12 469 217 050
Innskudd fra banker 3 926 025 0 3 926 025
Innskudd fra kunder 8 711 323 843 334 550 660 9 045 874 503
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 264 826 765 264 826 765
Øvrig rentebærende gjeld 1 914 144 412 1 914 144 412
Sum forpliktelser med renteeksponering 3 926 025 10 890 295 020 334 550 660 0 0 11 228 771 705
Netto renteeksponering per 31.12.2021 4 371 464 1 110 826 915 -334 550 660 459 797 626 0 1 240 445 345

Sensitivitet

Sensititivtet på forventet netto renteinntekt 2 % økning i parallelt renteskift 2% nedgang i parallelt renteskift
For 2022 16 462 053 -16 462 053
For 2021 9 729 725 -9 729 725
For 2020 10 794 783 -10 794 783

Analysen av renterisiko baseres på varslingstid for renteendring på innskudd og utlån, samt gjenværende durasjon på rentebærende verdipapirer og utstedte lån.

Note 14

Verdipapirer ‐ Opplysninger om virkelig verdi

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i et aktivt marked for gjeldende eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: OMF/Obligasjoner/pengemarkedsfond: Noterte priser i et aktivt marked.

Aksjer: Bokført egenkapital i selskapene eller omsetningskurs for sist omsatt aksje.

Tabellen viser virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet eller OCI og hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de er plassert i:

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Aksjer 348 263 156 348 263 156
Obligasjoner – OMF 898 527 538 893 931 772
Pengemarkedsfond 296 625 711 296 625 711
Egenkapitalbevis 181 476 181 476
Statsgaranterte obligasjoner og andeler i komb.fond 5 091 188 5 094 593
Sum 93 295 081 93 295 081
296 625 711 997 095 283 348 263 156 1 637 391 789

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan virkelig verdi er beregnet for finansielle instrumenter i nivå 2 og 3:

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2 Obligasjoner

Bankens obligasjoner måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing (via TietoEvry), utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3 Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS og Frende Forsikring med flere verdsettes på nivå 3. Banken har etter en samlet vurdering valgt å verdsette disse eierandelene ved å benytte P/B prinisppet. Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode, dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at verdivurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.

Note 15

Obligasjonsgjeld

Isinnr.: Rentevilkår Rentesats Forfall Mill.
NO0010893472, obl Nibor3m + 0,51 3,72 % 15 09 2023 150
NO0010865082, obl Nibor3m + 0,66 3,92 % 30 09 2024 200
NO0010871122, obl Nibor3m + 0,65 3,94 % 12 12 2024 350
NO0011031361 Nibor3m+0,44 3,80 % 01 04 2025 400
NO0010961022 Nibor3m+0,49 3,69 % 01 09 2025 400
NO0010915218 Nibor3m+0,51 3,86 % 01 03 2026 400
NO0011204331 Nibor3m+0,50 3,78 % 01 08 2026 400
NO0012629379 Nibor3m+1,05 4,38 % 01 08 2027 400
NO0012784547 Nibor3m+1,18 4,39 % 01 03 2028 200
NO0010864754, fondsobl Nibor3m + 3,7 6,96 % 30 09 2024 35
NO0012509274, fondsobl Nibor3m + 3,3 6,61 % 01 04 2027 100
NO0010850084, ansvarlig lån Nibor3m + 1,7 5,06 % 01 04 2024 150
Sum obligasjonsgjeld 3 185

Note 16

Netto renteinntekter

Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 2022 2021
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak 11 680 012 2 141 041
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder 375 975 235 273 807 530
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 387 655 247 275 948 571
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 22 799 947 9 642 354
Øvrige renteinntekter (avkastn  andeler) 209 871 11 389 047
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat 23 009 818 21 031 401
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over OCI 0 0
Sum renteinntekter 410 665 065 296 979 972
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 733 600 1 149 299
Rentekostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 81 273 319 31 703 630
Rentekostnader beregnet på utstedte verdipapirer 62 863 886 27 071 853
Andre rentekostnader 6 357 955 7 015 554
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost 151 228 760 66 940 336
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0
Øvrige rentekostnader 0 0
Sum rentekostnader 151 228 760 66 940 336
Netto renteinntekter 259 436 305 230 039 636

Note 17

Netto provisjonsinntekter

Provisjonsinntekter 2022 2021
Garantiprovisjon 4 118 559 4 356 981
Verdipapirformidling og forvaltning
Betalingsformidling 19 071 402 16 258 098
Kredittformidling (prov  Verd og Brage) 9 509 498 13 629 671
Provisjon Forsikringstjenester 9 302 794 6 307 734
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7 966 619 8 639 613
Sum provisjonsinntekter 49 968 872 49 192 097
Provisjonskostnader 4 884 857 5 250 763
Netto provisjonsinntekter 45 084 015 43 941 334

Note 18

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 2022 2021
Garantiprovisjon 4 118 559 4 356 981
Verdipapirformidling og forvaltning
Betalingsformidling 19 071 402 16 258 098
Kredittformidling (prov  Verd og Brage) 9 509 498 13 629 671
Provisjon Forsikringstjenester 9 302 794 6 307 734
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7 966 619 8 639 613
Sum provisjonsinntekter 49 968 872 49 192 097
Provisjonskostnader 4 884 857 5 250 763
Netto provisjonsinntekter 45 084 015 43 941 334

Note 19

Klassifisering av finansielle instrumenter

Eiendeler Finansielle eiendeler og gjeld vurder til amortiser kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) Sum 31.12.22
Kontanter og kontantekvivalenter 79 674 434 79 674 434
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 701 948 408 701 948 408
Utlån til og fordringer på kunder 4 695 393 878 6 564 609 745 11 260 003 624
Rentebærende verdipapirer 1 288 947 157 1 288 947 157
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 348 444 630 348 444 630
Andre eiendeler til amortisert kost (anleggsmidler, annen gjeld ol) 110 805 264 110 805 264
Sum eiendeler 5 587 821 984 1 637 391 787 6 564 609 745 13 789 823 517
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 6 625 021 6 625 021
Innskudd og andre innlån fra kunder 8 845 597 654 8 845 597 654
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 901 548 846 2 901 548 846
Annen gjeld 100 760 379 100 760 379
Avsetninger 16 318 992 16 318 992
Ansvarlig lånekapital 149 901 683 149 901 683
Sum gjeld 12 020 752 574 0 0 12 020 752 574

Note 20

Anleggsmidler

Maskiner Inventar Innredning Kjøretøy* Software Bygninger Teknisk innstallasjon Sum
Anskaffelseskost 01.01.22 1 111 576 1 134 158 710 307 1 017 890 6 166 278 21 740 385 4 893 255                 36 773 849
Omgruppert                                       –
Tilganger 2022 236 249 499 344 750 440 2 999 039 2 737 357 26 922 2 156                    7 251 507
Avgang til avskrevet verdi -640 418 –                     640 418
Avskrivninger 202 -477 629 -656 963 -266 636 -695 651 -2 724 693 -583 618 -593 178 –                 5 998 368
Bokført verdi 31.12.22 870 196 976 539 1 194 111 2 680 860 6 178 942 21 183 689 4 302 233 37 386 569
Økonomisk levetid 5 år 7 år 5 år 5 år 5 år 50 år 10 år
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

 

Note 21

Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital .

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2022 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,4 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 15,90 % som banken skal oppfylle pr. 31.12.2022 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt og Brage finans blir konsolidert med bankens kapitaldekning.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital: 2022 2021
Balanseført egenkapital 1 769 070 943 1 650 813 580
Fradrag immaterial eiendeler -6 178 943 -6 166 279
Fradrag forsiktighetsbasert verdiansettelse -8 202 001 -8 195 412
Fradrag eierandel i finansielle selskaper -9 080 890 0
Fradrag hybridkapital -135 000 000 -115 000 000
Sum ren kjernekapital             1 610 609 109            1 521 451 889
Hybridkapital                 135 000 000                115 000 000
Sum kjernekapital             1 745 609 109            1 636 451 889
Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader)                 149 901 683                149 826 765
Sum ansvarlig kapital             1 895 510 792            1 786 278 654
Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav ( 8 %) 1 340 384 829 1 274 854 833
Beregningsgrunnlag: 
Regnskapsposter/utenombalanseposter             6 939 074 540            6 392 797 765
Operasjonell risiko                 537 331 951                504 545 689
Beregningsgrunnlag:             7 476 406 491            6 897 343 454
Kapitaldekning i %: 
Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 25,35 % 25,90 %
kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 23,35 % 23,73 %
Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 21,54 % 22,06 %
Uvektet kjernekapitalandel 12,24 % 12,27%

 

Beregningsgrunnlag for banken, fordelt på engajementskategorier 2022 2021
Lokale og regionale myndigheter                    24 057 712                   12 135 788
Institusjoner                 140 710 998                128 490 389
Foretak                 176 063 326                   83 711 986
Massemarkedsengasjementer             1 545 789 110            1 524 090 886
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom             3 730 761 573            3 510 930 505
Forfalte engasjementer                 310 726 091                253 011 886
Engasjementer med høy risiko                 212 442 765                206 143 174
Obligasjoner med fortrinnsrett                    87 454 467                   87 649 311
Andeler i verdipapirfond                    36 108 728                   36 346 357
Egenkapitalposisjoner                 585 376 614                462 973 666
Øvrige engasjementer                    89 583 156                   87 313 817
Samleg beregningsgrunnlag for kredittrisiko             6 939 074 540            6 392 797 765
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko                 537 331 951                504 545 689
Samlet beregningsgrunnlag             7 476 406 491            6 897 343 454

 

Konsolidert kapitaldekning med Verd (20,34 %) og Brage (3,1 %) 2022 2021
Sum ren kjernekapital 1 621 632 029 1 554 730 506
Sum kjernekapital 1 777 806 629 1 685 935 706
Sum ansvarlig kapital 1 961 167 699 1 857 287 699
Sum beregningsgrunnlag 8 298 154 309 7 764 324 813
Ren kjernekapital 19,54 % 20,02 %
Kjernekapital 21,42 % 21,71 %
Ansvarlig kapital 23,63 % 23,92 %
Uvektet kjernekapital 10,48 % 10,50 %

Note 22

Pensjonskostnader

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2022 ingen gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Årets pensjonskostnader fremkommer slik: 2022 2021
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 14 833 11 036
Administrasjonskostnader
kostnadsført arbeidsgiveravgift 2 010 1 495
planendring
Sum beregnede pensjonskostnader sikret ordning 16 843 12 531
Innskuddspensjon, AFP, pensjon over drift 5 364 076 7 305 381
Kompensasjonsordning over drift 1 310 135 1 344 160
Totale bokførte pensjonskostnader 6 674 211 8 649 541
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2022 2021
Forpliktelse kompensasjonsordning alle ansatte 5 669 502 6 224 391
Pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 5 669 502 6 224 391
Pensjonsforpliktelser servicepensjon 2022 2021
Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser servicepensjon inkl  arb avg 187 493 206 129
Estimerte påløpte tilleggspensjonsforpliktelser lederpensjoner inkl avg 6 870 938 5 956 282
Nåverdi ektefellepensjon 720 597 733 169
Estimatavvik -17 359 733 169
Pensjonsforpliktelser servicepensjon/adm banksjef inkl  avg 7 761 669 7 628 749
Sum pensjonsforpliktelser alle ordninger inkl  arb avg 13 431 171 13 853 140

Note 23

Godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte

Styret: Lån Godtgjørelse
Styrets leder John Erik Hagen 1 533 672 183 752
Styrets nestleder Benedicte Storhaug 129 498
Styremedlemmer
Tore Fremmersvik 7 236 692 110 251
Thor Krukhaug (fom 25 3) 81000
Anne Marit Heggebø Helgevold  (fom 25 3)                    5 750 000 101499
Janne Kongshavn Hordvik (fom 25 3)                    4 392 448 81000
Marius Selsø Håkonsen (tom 25 3) 9 320 727 26 751
Liv Reidun Grimstvedt  (tom 25 3) 26 748
Marit Øverland Ilstad  (tom 25 3) 26 751
Fra de ansatte:
Hans Olav Omland 1 011 835 107 751
Merethe Hansen 6 418 921 107 751
Fast møtende varamedlem:
Hege Skogland Mokleiv (fom 25 3) 3 588 770 62 252
Anne Marit Heggebø Helgevold  (tom 25 3)                    5 750 000 101 499
Vara
Åse Tveit Samdal (fom 25 3)                    1 682 734 26 622
Nils Inge Vikanes (fom 25 3)                    2 091 341 40 122
Marianne Eidesvik  (tom 25 3) 4 251
Jaakko Isotalo  (tom 25 3) 4 251
Paal Nebylien 4 962 512 26 373
Anne-Lise Liestøl 2 830 229 24 373
Reivsjonshonorar: 842 500
Lån til bankens øvrige ansatte: 152 394 030

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2022 vært lavere enn normrenten, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

 

Lønn til ledelsen: Lån Lønn Annen                godtgjørelse Pensjons-kostnader Bonus 2022
Adm  Banksjef Bente Haraldson Syre 2 036 802 1 837 400 210 609 737 102 24 468
Banksjef Torstein Langeland 4 651 170 1 411 708 215 562 390 439 24 468
Banksjef Rolf Lillehammer 3 630 581 1 014 599                                 16 640 144 010 24 468
Leder økonomi, Finans og HR Steffen Næss 8 003 063 1 205 199 226 810 203 986 24 468
Leder kommunikasjon, teknologi og kundeoppl. Lillian Medby Morisbak 6 731 143 1 014 599 44 284 132 495 24 468
Leder for risikostyring og compliance Nils Skiftestad 1 746 973 897 760 49 790 121 200

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 22. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år. Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

 

Note 24

Verdipapirer

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

Portefjølje obligasjoner, pengemarkedsfond, statspapirer og OMF fordelt etter risikovekt og børsnotering.

Type papir Andel børsnotert Risikovekt Anskaffelse-kost Markeds verdi/  bokført verdi
Pengemarkedsfond 100 20/5                      309 219 457                    296 625 711
OMF 100 10                      900 982 110                    898 527 538
Statspapirer 100 0                         96 565 350                       93 295 081
Ansvarlig lån 100 100                            5 000 000                          5 094 593
Egenkapitalbevis 0 100                                133 368                              181 476
SUM                  1 311 900 285                1 293 724 399

 

Note 25

 Ikke børsnoterte aksjer

Aksjer: Org.nr Antall Eierandel Bokført verdi/markeds-verdi Kostpris
BALDER BETALING AS 918693009 804 358 2,93 % 27 026 429 18 110 437
Brage Finans AS 995610760 4 245 332 3,10 % 85 585 893 59 749 090
Eiendomskreditt AS 979391285 93 555 3,04 % 15 694 787 9 684 520
Eiendomsmegler A AS 893527702 155 31 % 1 340 508 1 340 508
Eksportfinans ASA 816521432 94 0,04 % 2 167 734 1 423 004
Frende Holding AS 991410325 103 292 1,55 % 38 662 196 11 945 601
Kredittforeningen for Sparebanker 986918930 920 1,84 % 1 076 400 947 600
Langevåg Bygdatun AS 980827224 300 4,90 % 2 003 001 2 003 000
NorgesInvestor Proto AS 812746162 60 000 6,85 % 11 350 200 6 000 000
Norne Securities AS 992881461 304 427 1,65 % 812 820 1 080 598
Norsk Gjeldsinformasjon 920013015 1 731 0,33 % 126 155 126 064
Spama AS 916148690 122 0,39 % 200 592 13 000
Verd Boligkreditt AS 994322427 147 834 13,31 % 160 695 854 152 148 013
VN NORGE AS 821083052 233 0,10 % 1 515 579 2 257 296
Div småposter 5 008 437 591
Sum aksjeposter 348 263 156 267 266 322

 

Inngående beholdning aksjer 01.01.22 282 857 256
Tilgang gjennom året 64 081 228
Avgang gjennom året -4 703 326
Nedskrivning 0
Verdijustering etter overgang til IFRS (virkelig verdi) 6 203 777
Ny bokført beholdning pr 31.12.22 348 444 935

 

Note 26

Egenkapitalbevis

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis første gang i 2016, det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinnsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. bevis med tegningskurs kr. 105 pr egenkapitalbevis. Omsetningskurs 31.12.2022: 118,00.

Oversikt over de 20 største eiere:

Navn Antall EK bevis Andel
Helgevold Holding AS 91 983 4,09 %
Annekset AS 90 000 4,00 %
Bømmelfjord AS 67 600 3,00 %
Hovedgt  52 AS 66 113 2,94 %
KPB Holding AS 65 000 2,89 %
TBT AS 60 000 2,67 %
Hegerland Holding As 56 075 2,49 %
Otto Johannessens fond til innkjøp 50 400 2,24 %
J  Tveit AS 47 620 2,12 %
M J Tveit AS 40 000 1,78 %
HAKA AS 38 095 1,69 %
Kaldheim, Ove 36 360 1,62 %
JBS Invest AS 36 000 1,60 %
Helgesen, Kjell 36 000 1,60 %
SOHL AS 34 380 1,53 %
Nordhaug Invest AS 34 200 1,52 %
Skrunes, Arne Johan 28 800 1,28 %
Soro Investering AS 27 250 1,21 %
Vestbø, Kurt Stein Stensen 26 700 1,19 %
Nyco AS 25 557 1,14 %
Øvrige ek-beviseiere 1 291 867 57,40 %
Sum 2 250 000 100 %

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsverv:

Verv/stilling Navn Antall
Adm  banksjef Bente Haraldson Syre 748
Banksjef Torsten Langeland 568
Banksjef Rolf Lillehammer Rof Lillehammer 208
Lerder økonomim, finans og HR Steffen Næss 388
Leder komm, teknologi og kundeopp Lillian Medby Morisbak 208
Leder for risikostyring og compliance Nils Skiftestad 208
Styrets leder John Erik Hagen 360
Styremedlem Anne Marit Helgevold Heggebø 91 983
Styremedlem, ansattvalgt Merethe Hansen 242
Styremedlem, ansattvalgt Hans Olav Omland 208
Nestleder i generalforsamling Tønnes B Tønneesn 60 000
Medlem i generalforsamling Ingfrid Nilssen 575
Medlem i generalforsamling Kjersti Skogland Urrang 540
Medlem i generalforsamling Håvard Aksdal 208
Medlem i generalforsamling Marit Synnøve Frantsen 208
Medlem i generalforsamling Kristian Hansen 208
Medlem i generalforsamling Anne Lise Mulvik Liestøl 928
Medlem i generalforsamling Grethe Solheim 400
Medlem i generalforsamling Cato Staupe 208
Medlem i generalforsamling Francisco Munoz 5 400
Medlem i generalforsamling Elisabeth Haugen Skeie 200
Medlem i generalforsamling Steinar Strand 17 600
Medlem i generalforsamling Knut Jakob Lervik 7 000
Medlem i generalforsamling Irene Stuhaug 500
Medlem i generalforsamling Johannes Helgevold 91 983
Medlem i generalforsamling Kjell Helgesen 36 000

Resultat og utbytte pr egenkapitalbevis:

Eierbrøk: 2022 2021
Sparebankens fond                            1 287 785                          1 201 370
Gavefond                                   14 167                                 13 191
Sum bankens kapital                            1 301 952                          1 214 561
Egenkapitalbeviskapital                                225 000                              225 000
Overkursfond                                      1 231                                    1 231
Utjevningsfond                                   22 039                                 18 447
Sum eiernes kapital                                248 270                              244 678
Total egenkapital eks fond for urealisert gevinster                            1 550 222                          1 459 239
Bankens andel av egenkapital før/etter utbytteutdeling 84,0 % 83,2 %
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapital før/etter utbytte 16,0 % 16,8 %

 

2022 2021
Egenkapitalbeviseiernes andel av bankens resultat                         18 216 617                       18 795 070
Antall utstedte egenkapitalbevis                            2 250 000                          2 250 000
Totalt resultat pr egenkapitalbevis                                     8,10                 8,35
Foreslått utbytte pr  egenkapitalbevis                     6,50                6,50
Rest foreslått overført til utjevningsfond, pr  egenkapitalbevis                            1,60                  1,85

Note 27

Skatt

Skatteberegning: 2022 2021
Resultat før skattekostnad 156 930 298 157 340 285
Ikke skattepliktig urealisert gevinst aksjer -6 203 777 -15 870 239
Renter hybridkapital -7 835 073 -4 705 865
Kostnader som ikke er fradragsberettiget 451 264 449 089
Ikke skattepliktige inntekter (utbytte, -fratrekk 3 %) -15 122 736 -15 321 535
Emisjonskostnader 0 0
Endring i midlertidige forskjeller 8 577 551 9 399 854
Skattepliktig inntekt 136 797 527 131 291 589
Beregning av skatt 2022 2021
Inntektsskatt (25 % av 129 482) 34 199 382 32 822 897
Formuesskatt 15 % 1 700 000 1 700 000
Betalbar skatt 35 899 382 34 522 897
Netto økning utsatt skattefordel -2 555 644 -2 134 333
For mye(-)/lite avsatt skatt i fjor 368 600 -140 803
Årets skattekostnad (i resultatregnskapet) 33 712 338 32 247 761

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel
Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret
Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

2022 2021 Endring
Driftsmidler -3 638 929 -3 255 405 383 524
Negativ saldo tapsskjema 33 827 42 286 8 459
Pensjonsforpliktelser -13 419 257 -13 428 303 -9 046
Oppskrivning rentebærende verdipapirer (endring urealisert gevinst) -21 493 049 -13 883 957 7 609 092
IFRS 16 balanseført leieforpliktelse 211 769 -65 232 -277 001
Andre forskjeller 0 862 560 862 560
Sum midlertidige forskjeller -38 305 639 -29 728 051 8 577 588
Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel (-) -38 305 639 -29 728 051                          2 144 397
Utsatt skatt/utsatt skattefordel (-) -9 576 410 -7 432 013 2 144 397
Korreksjon tidligere år 0 411 256
Bokført Utsatt skatt/Utsatt skattefordel (-) -9 576 410 -7 020 757

 

Midlertidige endringer driftsmidler: RM SM Endring
IB 36 773 884 40 029 288 2 535 362
Tilganger 7 251 507 7 251 507
Avgang -640 418 -1 698 966
Avskrivninger -5 998 369 -4 556 311
UB 37 386 604 41 025 518 3 638 914

Note 28

Annen gjeld

2022 2021
Skattetrekk                            2 207 130                          2 408 810
Arberidsgiveravgift                            1 988 673                          1 370 775
Leverandørgeld                            5 748 174                          3 462 315
Påløpte feriepenger                            5 066 234                          4 946 935
Avsatt utbytte                         14 625 000                       14 625 000
Avsatt bonus                                                –                          1 483 721
Leieforpliktelse – IFRS                            8 409 031                          9 569 983
Annen gjeld diverse                         26 816 755                          8 391 264
Sum annen gjeld 64 860 997 46 258 803

 

Note 29

Endringer i egenkapital

Egenkapital-beviskapital Overkurs Hybrid-kapital Sparebank-fond Gavefond Utjevnings-fond Fond for urealisert gevinster Egen-kapital
Egenkapital 01 01 2022 225 000 000 1 231 852 115 110 367 1 201 370 899 13 190 900 18 447 813 76 461 750 1 650 813 581
Utbetaling gavefond gjennom året -3 023 513
Verdijustering aksjer målt til virkelig verdi 6 203 777
Utbetalte renter hybridkalital -7 835 073
Disponering overført hybrid kap investorer, utbetalte renter 7 835 073
Tilgang hybridkapital 20 000 000
Påløpte renter hybridkapital 1 071 437
Årets resultat tilført EK 86 414 045
Årets resultat avsatt til gavefond 4 000 000
Årets resultat avsatt til utbytte/Ek-eiere
Årets resultat avsatt til utjenvningsfond 3 591 617
Egenkapital 31 12 2022 225 000 000 1 231 852 136 181 804 1 287 784 944 14 167 387 22 039 430 82 665 527 1 769 070 943

Note 30

 IFRS 16

Leieforpliktelsene er en nåverdiberegning av alle husleiene til banken over leieperioden Leieforpliktelsenreduseres ved hvert forfall av leiebeløp

 

Balanseført bruksrett 31.12.2022
Inngående balanse 9 569 983
Økning leieforpliktelse, forlengelse leieavtale 1 282 053
Avskrivninger -2 344 496
Utgående balanse 8 442 305

 

Leieforpliktelse 31.12.2022
Inngående balanse -9 504 749
Økning leieforpliktelse, forlengelse leieavtale -1 282 053
Husleie 2 595 757
Rentekostnad -217 986
Utgående balanse -8 409 031

Note 2

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2022 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3

2) IFRS 15.113-128

3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147 

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:    

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,34 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen).

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,15 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Betalingslettelse

Med betalingslettelser siktes det til følgende forhold: endring av en kontrakts tidligere betingelser og vilkår som skyldneren anses som ute av stand til å overholde som følge av finansielle vanskeligheter og som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer eller hel eller delvis refinansiering av gjeld som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer. Engasjementet vil da havne i trinn 2.  Er det vesentlige finansielle problemer som er årsak til betalingslettelsen vil engasjementet havne i trinn 3.

 

Mislighold

Engasjement blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av vesentlige finansielle problemer hos debitor vil engasjementet havne i trinn 3. Reforhandling av lånebetingelser for å lette låntakers stilling regnes som et objektivt bevis på verdifall. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Konstatering av tap

Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den.

Kriterier når dette skal gjøres er blant annet: avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar, stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger, avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar, avsluttet bo ved dødsfall, ved rettskraftig dom, sikkerheter er realisert, engasjementet til privatpersoner og selskap som ikke er avviklet legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3. 

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland, med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 13. mars 2023.

Note 2

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2022 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3

2) IFRS 15.113-128

3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147 

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:    

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,34 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen).

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,15 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Betalingslettelse

Med betalingslettelser siktes det til følgende forhold: endring av en kontrakts tidligere betingelser og vilkår som skyldneren anses som ute av stand til å overholde som følge av finansielle vanskeligheter og som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer eller hel eller delvis refinansiering av gjeld som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer. Engasjementet vil da havne i trinn 2.  Er det vesentlige finansielle problemer som er årsak til betalingslettelsen vil engasjementet havne i trinn 3.

 

Mislighold

Engasjement blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av vesentlige finansielle problemer hos debitor vil engasjementet havne i trinn 3. Reforhandling av lånebetingelser for å lette låntakers stilling regnes som et objektivt bevis på verdifall. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Konstatering av tap

Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den.

Kriterier når dette skal gjøres er blant annet: avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar, stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger, avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar, avsluttet bo ved dødsfall, ved rettskraftig dom, sikkerheter er realisert, engasjementet til privatpersoner og selskap som ikke er avviklet legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3. 

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Verd.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2022 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd

BM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

 

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021. Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten. Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14.

Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter. Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret.  Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko.

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.

Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2022:

31.12.2021
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 701.948
Utlån til kunder til amortisert kost 4.736.411
Utlån til kunder til virkelig verdi 6.564.609
Rentebærende verdipapirer 1.288.947
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 13.291.915
Garantiforpliktelser 275.591
Innvilgede ubenyttede kreditter 505.890
Total kredittrisikoeksponering 14.073.396

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM
Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

Banken benytter alternative resultatmål, eller nøkkeltall, jfr. side 2 i årsrapporten. Noen av disse nøkkeltallene er nødvendigvis ikke helt sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker. Her følger definisjoner av benyttede nøkkeltall i Haugesund Sparebank:

 

Nøkkeltall Definisjon
Innskuddsdekning egen balanse (%) Innskudd / Utlån egen balanse
Innskuddsdekning totale utlån (%) Innskudd / (Utlån egen balanse + portefølje balanseført i Verd Boligkreditt)
Rentenetto* i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Netto renteinntekter / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Driftskostnader i % av driftsinntekter eks verdipapirer Driftskostnader / (Sum netto driftsinntekter – Netto inntekter verdipapirer)
Resultat* før skatt i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Resultat før skatt / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Egenkapitalrentabilitet** etter skatt (%) (Resultat etter skatt / dager hittil i år * 366) / (sum balanseført egenkapital)
Egenkapitalbeviseiernes eierandel av EK (%) (Innskutt egenkapital + overkursfond + Utjevningsfond + egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av fond for urealiserte gevinster) / (Total egenkapital – utstedte fondsobligasjoner)
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (kr) EK-bevis eierandel * ((Balanseført EK – Utstedte fondsobligasjoner) + (Resultat etter skatt hittil i år)) / Antall egenkapitalbevis

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.

Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden
førstegangsinnregning Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31 12 2022 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI),
fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 10 546 800 10 546 800
B 202 666 003 202 666 003
C 368 609 215 2 474 329 371 083 545
D 1 000 071 648 1 866 226 1 001 937 873
E 490 369 416 17 360 348 507 729 765
F 419 769 860 30 292 810 450 062 670
G 482 234 596 193 802 217 676 036 813
H 102 030 701 158 684 546 260 715 247
I 114 415 084 44 237 140 158 652 224
J 1 705 252 319 090 695 320 795 947
K 85 784 211 85 784 211
Uklassifisert 28 987 357 28 987 357
Brutto utlån 3 221 405 932 767 808 311 85 784 211 4 074 998 453

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 37 359 502 37 359 502
B 132 936 905 1 041 962 133 978 867
C 137 170 108 0 137 170 108
D 87 074 321 87 074 321
E 60 103 312 39 243 60 142 555
F 83 758 580 5 781 821 89 540 401
G 50 997 359 3 423 976 54 421 335
H 3 157 704 7 628 768 10 786 472
I 881 336 742 936 1 624 272
J 294 14 472 672 14 472 966
K 6 398 18 134 484 18 140 883
Uklassifisert 4 275 076 4 275 076
Brutto utlån 597 720 895 33 131 379 18 134 484 648 986 758

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 468 627 225 468 627 225
B 1 879 624 789 9 172 648 1 888 797 437
C 1 921 297 271 13 559 536 1 934 856 807
D 787 603 286 21 633 789 809 237 075
E 509 141 019 36 751 274 545 892 293
F 168 357 098 61 594 515 229 951 613
G 32 503 405 38 853 303 71 356 708
H 9 889 702 32 142 310 42 032 012
I 6 844 806 22 715 043 29 559 849
J 35 720 603 35 720 603
K 21 081 895 21 081 895
Uklassifisert 513 838 270 513 838 270
Brutto utlån 6 297 726 872 272 143 021 21 081 895 6 590 951 788

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2022 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 21 631 656 21 631 656
B 47 789 856 47 789 856
C 64 773 126 64 773 126
D 33 511 902 33 511 902
E 29 490 003 208 000 29 698 003
F 22 935 842 1 959 916 24 895 758
G 3 923 890 1 118 700 5 042 590
H 6 901 661 4 126 793 11 028 454
I 5 802 851 1 286 664 7 089 515
J 1 000 000 28 934 256 29 934 256
K 1 150 068 1 150 068
159 999 159 999
Garantert beløp 237 920 786 37 634 329 1 150 068 276 705 183

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
Garantert beløp 0 0 0 0

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 12 426 589 12 426 589
B 76 364 338 76 364 338
C 39 505 165 39 505 165
D 55 400 891 55 400 891
E 18 381 040 2 972 230 21 353 270
F 15 917 242 5 280 866 21 198 108
G 13 449 745 6 080 231 19 529 976
H 40 121 902 2 014 699 42 136 601
I 13 285 294 766 059 14 051 353
J 7 337 702 7 337 702
K 3 205 538 3 205 538
4 589 686 4 589 686
Totalt tilsagn 289 441 891 24 451 786 3 205 538 317 099 216

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 58 437 820 58 437 820
B 64 362 466 64 362 466
C 22 936 749 22 936 749
D 14 444 159 14 444 159
E 3 052 806 227 391 3 280 197
F 10 427 090 229 054 10 656 144
G 899 440 473 816 1 373 256
H 156 112 156 112
I 13 864 168 121 181 985
J 3 001 539 3 001 539
K 72 20 454 20 526
7 841 934 7 841 934
Totalt tilsagn 182 416 399 4 256 035 20 454 186 692 888

Aldersfordeling på forfalte lån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2022 BM PM Totalt
31‐60 dager 3 893 296 4 002 905 7 896 201
61‐90 dager 685 396 0 685 396
Over 90 dager 52 241 736 32 396 653 84 638 389
Sum 56 820 428 36 399 558 93 219 986

 

Risikoklasser 2021

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2022 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI),
fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 20 780 094 20 780 094
B 179 358 384 179 358 384
C 306 546 364 306 546 364
D 961 977 647 961 977 647
E 462 500 920 33 639 084 496 140 004
F 242 682 297 68 659 330 311 341 627
G 292 021 527 167 932 692 459 954 219
H 76 129 644 71 290 064 147 419 708
I 37 726 569 19 450 014 57 176 583
J 6 271 735 757 271 735 763
K 117 277 980 117 277 980
Uklassifisert 44 382 750 44 382 750
Brutto utlån 2 624 106 202 632 706 941 117 277 980 3 374 091 123

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 234 169 24 234 169
B 83 921 310 472 005 84 393 315
C 94 823 782 0 94 823 782
D 83 659 710 33 83 659 743
E 126 679 905 119 596 126 799 501
F 8 093 320 574 218 8 667 538
G 4 575 901 1 338 202 5 914 103
H 1 674 642 178 221 1 852 863
I 13 071 64 744 77 815
J 1 297 5 264 189 5 265 486
K 254 0 15 181 962 15 182 216
Uklassifisert 12 598 475 12 598 475
Brutto utlån 440 275 836 8 011 208 15 181 962 463 469 006

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 518 189 999 911 196 519 101 195
B 1 911 465 016 12 970 023 1 924 435 039
C 1 896 381 856 1 661 751 1 898 043 607
D 867 153 850 7 082 492 874 236 342
E 553 508 764 40 499 338 594 008 102
F 120 378 394 38 012 766 158 391 160
G 50 039 893 17 664 625 67 704 518
H 19 111 985 18 547 983 37 659 968
I 3 528 441 8 535 871 12 064 312
J 1 212 249 48 276 175 49 488 424
K 0 0 18 522 981 18 522 981
Uklassifisert 531 649 970 531 649 970
Brutto utlån 6 472 620 417 194 162 220 18 522 981 6 685 305 618

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2022 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garanti kontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 5 830 177 0 0 5 830 177
B 32 992 826 0 0 32 992 826
C 51 229 072 0 0 51 229 072
D 15 737 898 0 0 15 737 898
E 17 202 276 112 630 0 17 314 906
F 32 973 452 2 518 455 0 35 491 907
G 2 054 130 6 357 916 0 8 412 046
H 1 179 195 1 696 000 0 2 875 195
I 4 658 932 280 536 0 4 939 468
J 0 30 742 313 0 30 742 313
K 0 0 22 119 294 22 119 294
Uklassifisert 196 480 196 480
Garantert beløp 164 054 438 41 707 850 22 119 294 227 881 582

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 27 716 531 0 27 716 531
B 48 767 540 0 48 767 540
C 31 869 687 0 31 869 687
D 1 898 039 0 1 898 039
E 0 0 0
F 0 0 0
G 0 0 0
H 0 3 919 280 3 919 280
I 0 0 0
J 0 0 0
K 0 0 10 000 10 000
Garantert beløp 110 251 797 3 919 280 10 000 114 181 077

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 13 483 782 0 13 483 782
B 77 207 186 0 77 207 186
C 61 849 387 0 61 849 387
D 15 870 860 0 15 870 860
E 11 318 308 1 990 780 13 309 087
F 2 814 257 5 400 922 8 215 179
G 4 901 929 9 768 614 14 670 544
H 5 989 699 2 984 522 8 974 221
I 230 052 2 941 214 3 171 266
J 0 2 935 758 2 935 758
K 0 0 200 971 200 971
2 834 789
Totalt tilsagn 196 500 249 26 021 810 200 971 219 888 241

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 59 771 562 0 59 771 562
B 42 666 933 0 42 666 933
C 33 131 538 0 33 131 538
D 13 704 896 0 13 704 896
E 5 428 732 8 668 5 437 400
F 870 990 56 279 927 269
G 2 960 966 270 187 3 231 153
H 3 743 157 105 121 3 848 278
I 39 027 215 380 254 408
J 0 73 942 73 942
K 0 0 111 195 111 195
Uklassifisert 11 055 978 11 055 978
Totalt tilsagn 173 373 779 729 577 111 195 174 214 552

Aldersfordeling på forfalte lån
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2021 BM PM Totalt
31-60 dager 1 006 021 2 346 829 3 352 850
61-90 dager 448 644 80 743 529 387
Over 90 dager 57 498 716 30 669 523 88 168 239
Sum 58 953 381 33 097 095 92 050 476

Misligholdte lån over 90 dager og tapsutsatte lån

2021 2020 2019 2018
Misligholdte lån 84 638 000 88 168 239 150 383 000 146 745 000
Nedskrivning 13 618 000 8 805 000 14 440 000 12 269 000
Tapsutsatte lån 40 362 590 59 000 000 7 500 000 12 380 000
Nedskrivning 13 148 000 5 800 000 3 600 000 8 125 000
Sum misligholdte og tapsutsatte lån 98 234 590 132 563 239 139 843 000 138 731 000

I prosent av utlån utgjør misligholdte lån over 90 dager 0,75 % pr 31 12 2022 mot 0,82 % pr 31 12 2021

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementoppfølging Andre viktigs sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøredriftstilbehør og varelager Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realkausjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetens verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift

Note 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og geografi

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige konsentrasjoner av risiko kommer som følge av at banken har eksponering mot debitorer med lignende øknomiske egenskaper eller som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene gjør at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold:

  • Store enkeltkunder
  • Bransjekonsentrasjon
  • Geografikonsentrasjon
  • Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks eiendom)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko.

I tillegg har banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store enkeltengasjementer som overstiger 10% av bankens ansvarlige kapital. Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn.

Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsag.

Utlån målt til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Kundegruppe 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021
Personkunder 6 675 490 000 6 758 077 000 76 560 000 141 181 000 150 740 000 155 225 000
Primærnæringer 499 571 000 373 518 000 15 793 000 14 295 000 39 950 000 29 916 000
Industri/bygg/anlegg 946 371 000 785 173 000 83 001 183 79 633 000 105 661 000 116 394 000
Varehandel 398 160 000 375 410 000 36 827 000 24 005 000 18 401 000 36 105 000
Transport 194 441 000 51 805 000 15 747 000 12 331 000 13 757 000 6 660 000
Eiendomsdrift 2 037 031 000 1 773 615 000 17 152 000 50 900 000 23 797 000 3 403 000
Andre kundegrupper 563 873 000 431 766 000 31 625 000 19 717 000 153 584 000 49 311 000
Sum brutto utlån/eksponering 11 314 937 000 10 549 364 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Nedskrivning -54 933 000 -41 031 000
Sum netto utlån/eksponering 11 260 004 000 10 508 333 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Portefølje hos Verd 2 493 136 000 1 857 234 000
Engasjement (brutto) inklusiv Verd 13 808 073 000 12 406 598 000

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.22 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 250.222.374, mot 195.386.392 pr. 31.12.21. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 13,31 % i selskapet, tilsvarende 147.834 aksjer bokført 160.695.854  kroner.

Utlån til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Geografi 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Rogaland 9 509 648 040 9 091 819 000 249 335 186 308 808 000 457 007 000 356 598 000
Vestland 1 301 952 769 1 173 626 536 27 210 530 33 128 000 43 024 000 34 691 000
Agder 59 545 000 33 635 742
Oslo/Viken 340 672 273 168 899 492
Norge for øvrig 103 118 918 81 383 230 159 467 126 000 5 859 000 5 725 000
Sum brutto utlån/eksponering 11 314 937 000 10 549 364 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000
Nedskrivning -41 031 000 -41 031 000
Sun netto utlån/eksponering 11 273 906 000 10 508 333 000 276 705 183 342 062 000 505 890 000 397 014 000

 

Note 9

Garantier

Garantityper 2022 2021
Betalingsgarantier 32 118 125 27 353 195
Kontaraktsgarantier 53 860 659 46 911 236
Lånegarantier 170 774 469 251 792 298
Andre garantier 19 951 930 16 005 930
Sum garantier 276 705 183 342 062 659

 

Note 10

Tapsavsetninger

Tabellene viser endringen i tapsavsetningen for 2021 fordelt på BM og PM for hhv utlån målt til amortisert kost og FVOCI:

Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost                        Tapsavsetning utlån målt ti FVOCI
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskriv-ninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskriv-ninger Tapsavsetning utlån
14 018 055 7 794 822 9 301 222                    31 114 099 Tapsavsetning per 01 01 2022                       12 340 735                           915 381                      9 601 664 22 857 780 53 971 879
2 262 959 -2 099 457 -163 503 -1 Overført til trinn 1                              207 644 – 207 644                                         – 0 -1
-985 209 985 209 0 0 Overført til trinn 2 – 306 891                           306 891                                         – 0 0
-36 660 -134 182 170 842 0 Overført til trinn 3 – 2 292 – 26 350                             28 641 -1 -1
-1 704 755 846 382 477 282 -381 091 Netto endring * – 620 373                           360 594                      3 302 309 3 042 530 2 661 439
6 275 303 3 275 902 12 063 284 21 614 489 Nye tap                          5 184 184                           227 624                                2 116 5 413 924 27 028 413
-2 850 187 -1 500 596 -7 224 518 -11 575 301 Fraregnet tap – 5 017 596 – 336 799 – 13 300 – 5 367 695 – 16 942 996
0 Endringer i modellen                                             –                      –                                        – 0 0
16 979 506 9 168 080 14 624 609 40 772 195 Tapsavsetning per 31 12 2022                       11 785 411                       1 239 697                   12 921 430                 25 946 538 66 718 733
0 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -11 785 411 -11 785 411
16 979 506 9 168 080 14 624 609 40 772 195 Tapsavsetning per 31 12 2022 0 1 239 697 12 921 430 14 161 127 54 933 322

* Netto endring viser endring i tap på «gamle» lån (ib) som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Av tap i trinn 3 utgjør individuelle nedskrivninger på lån kr 26,765 mill

Konstatert tap: Banken har pr 31 12 2022 NOK 45,979 mill i utestående beløp som banken fremdeles følger opp Dette er en økning fra 43,291 mill pr 31 12 2021
Tapsavsetning etter IFRS er kr 28,2 mill pr 31 12 22 (totale tapsavsetninger 54,9 – individuelle nedskrivninger 26,7) mot 24,6mill i 2021 Tilsvarer en økning i tapsavsetninger på 3,7 mill

Tavsasetninger til ubenyttede kreditter og lånetilsagn

Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskrivninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskrivninger Tapsavsetning utlån, tilsagn og garantier
1 335 284 268 667 2 399 1 606 350 Tapsavsetning per 01.01.2022 719 799 308 337 10 144 1 038 280 2 644 630
48 341 -44 639 -3 702 0 Overført til trinn 1 58 780 -58 780 0 0
-73 603 96 387 0 22 784 Overført til trinn 2 -40 246 40 246 0 22 784
-165 -30 298 33 473 3 010 Overført til trinn 3 0 3 010
0 Netto endring 0 0 0
582 501 131 717 0 714 218 Nye tap 106 577 42 155 148 732 862 950
-285 468 -165 434 -323 -451 225 Fraregnet tap 0 -451 225
0 Endring i modellen 0 0
1 606 890 256 400 31 847 1 895 137 Tapsavsetning per 31 12 2022 844 910 331 958 10 144 1 187 012 3 082 149
-182 417 -182 417 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -182 417
1 712 720 Balanseført tap pr 31 12 2022 844 910 331 958 10 144 1 187 012 2 899 730

Endring tap FVOCI kr 565 (12 340 mill 31 12 21 -11 785 mill 31 12 22) er kostnadsført over utvidet resultat ** Tap virkelig verdi trinn 1 utgjorde kr 12,3 mill pr 31 12 2021.

Bokført tap i resultatet: 2022 2021
Økning tapsavsetning modell (UB-IB) 3 700 000 -95 287
Økning nedskrivning lån 10 357 000 0
Konstatert tap 14 591 610 14 041 858
Inngått på tidligere konstatert tap -2 094 918 -2 310 046
Amortiseringer 1 419 271 1 411 196
Sum bokført tap linje 11 27 972 963 13 047 721
Tap trinn 1 FVOCI (utvidet resultat) 548 521 1 995 143

Resultatførte tap på lån, 38 mill utgjør 0,28 % av gj forvaltningskapital pr 31 12 22 mot 0,10 % i 2021.

Tabellen viser endringen i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost i 2022 fordelt på BM og PM Tabellen viser også årsaken til
endringen i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen:

Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK
2 624 106 202 632 706 941 140 213 665 3 397 026 808 Brutto balanseført eng   01 01 22 440 273 840 8 011 206 15 181 962 463 467 008 3 860 493 816
184 415 016 -170 945 175 -13 469 841 0 Overført til trinn 1 2 954 513 -2 947 547 -6 966 0 0
-188 649 019 188 649 019 0 0 Overført til trinn 2 -21 963 255 21 963 255 0 0 0
-8 429 036 -11 100 962 21 389 451 1 859 453 Overført til trinn 3 -2 272 740 -98 747 2 371 487 0 1 859 453
-42 791 474 -25 704 264 -45 700 738 -114 196 476 Netto overført 33 470 630 -568 147 42 336 364 75 238 847 -38 957 629
1 208 065 473 274 989 835 12 876 046 1 495 931 354 Nye tap 177 938 884 8 403 340 5 771 186 347 995 1 682 279 349
-555 311 230 -120 787 083 -28 274 552 -704 372 865 Fraregnet tap -32 680 977 -1 631 981 -43 566 835 -77 879 793 -782 252 658
3 221 405 932 767 808 311 87 034 031 4 076 248 274 Brutto balanseført eng   31 12 22 597 720 895 33 131 379 16 321 783 647 174 057 4 723 422 331

 

Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK og VV
Brutto balanseført eng. 01.01. 5 431 929 593 270 764 684 37 902 408 5 740 596 685 9 789 501 428
Overføringer 0 0
Overført til trinn 1 135 252 288 -134 890 969 -361 319 0 0
Overført til trinn 2 -85 442 994 101 354 741 -15 911 748 -1 -2
Overført til trinn 3 0 -2 893 405 2 893 405 0 0
Netto overført -1 996 818 167 -75 685 182 -5 937 743 -2 078 441 092 -3 392 496 272
Nye tap 2 994 048 349 35 512 352 0 3 029 560 701 4 178 815 418
Fraregnet tap -6 350 650 0 -62 022 -6 412 672 -26 217 536
0 0 0 0 Brutto balanseført eng. 31.12. 6 472 618 419 194 162 221 18 522 981 6 685 303 621 10 549 603 036

Tabellen viser endringen i totalt tilsagnsbeløp og garantert beløp i 2020 fordelt på BM og PM og årsaken til endringen innenfor de ulike stegene i modellen:

Ubenyttet kreditter og garantier BM Ubenyttet kreditter og garantier PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken
367 596 244 76 464 445 2 473 301 446 533 990 Totalt beløp per 01.01. 255 984 169 2 393 503 26 090 258 403 762 704 937 752
Overføringer 0 0
29 506 574 -29 309 774 -196 800 0 Overført til trinn 1 524 202 -324 202 -200 000 0 0
-48 912 099 48 927 381 -15 282 0 Overført til trinn 2 -181 651 181 651 0 0 0
-644 937 -21 451 053 22 095 991 1 Overført til trinn 3 -285 656 0 285 656 0 0
70 106 595 -14 292 376 -2 077 916 53 736 303 Netto overført -127 325 969 -1 700 851 -12 421 -129 039 241 -75 302 938
53 154 108 11 310 317 50 971 64 515 396 Nye tap 44 658 685 179 475 11 870 44 850 030 109 365 426
0 Fraregnet tap 0 0 0
470 806 485 71 648 940 22 330 265 564 785 690 Totalt beløp per 31.12.2021 173 373 780 729 576 111 195 174 214 551 739 000 241

 

Note 11

11. Sensitivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater, herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling

Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes

Det er foretatt sensitivitetsanalyser for følgende faktorer: Nåværende: Simulering: Økt tapsavsetning Reduksjon Tapsavsetning Endring i %
Tapsgraden økes fra 0,15 % til 2 % for PM 0,15 0,2 4 443 664 6,66 %
Tapsgraden reduseres fra 0,15 % til 0,1 % for PM 0,15 0,1 4 443 656 6,66 %
Tapsgraden økes fra 0,4 % til 0,5 % for BM 0,4 0,5 6 992 337 10,48 %
Tapsgraden reduseres fra 0,4 % til 0,3 % for BM 0,4 0,3 6 992 320 10,48 %
Positivt scenario vektes 100 % sannsynlig 26 313 284 39,44 %
Negativt scenario vektes 100 % sannsynlig 55 915 765 83,81 %

 

Note 12

Likviditet

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller  ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige  økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Likviditetsrisiko i banken:

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 500 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca 400 mill NOK.  Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.22 en indikator som utgjør 186,9 %.

Haugesund Sparebank har i 2022 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.22 overført netto 2.493,136 mill kroner til selskapet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

Nedenfor vises en forfallsanalyse på de finansielle forpliktelsene (herunder finansielle
garantikontrakter) som viser de gjenværende kontraktsregulerte forfallene (udiskonterte beløp):

31.12.2022 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 0
Innskudd og andre innlån fra kunder (inkl. påløpte renter) 6 664 390 247 1 662 298 647 319 163 895 199 744 865 8 845 597 654
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 901 548 846 2 901 548 846
Finansielle derivater 0
Ansvarlig lån 149 901 683 149 901 683
Leverandørgjeld 5 740 924 5 740 924
Sum utbetalinger 6 670 131 171 1 662 298 647 319 163 895 3 101 293 711 149 901 683 0 11 902 789 107
Finansielle garantikontrakter 276 705 183 276 705 183
Lånetilsagn 120 700 535 120 700 535
Sum 6 790 831 706 276 705 183 0 0 0 0 12 300 194 825
31.12.2021 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 0
Innskudd og andre innlån fra kunder 6 795 138 553 1 703 361 349 334 550 660 212 823 941 9 045 874 503
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 914 144 412 1 914 144 412
Finansielle derivater 0
Ansvarlig lån 149 826 765 149 826 765
Leverandørgjeld 7 241 900 7 241 900
Sum utbetalinger 6 802 380 453 1 703 361 349 334 550 660 2 126 968 353 149 826 765 0 11 117 087 580
Finansielle garantikontrakter 342 062 000 342 062 000
Lånetilsagn 154 808 471 154 808 471
Sum 6 957 188 924 342 062 000 0 0 0 0 11 613 958 051

Beløpene for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn er det maksimale beløpet som kan trekkes under et lånetilsagn, eller som kan bli utbetalt ved en finansiell garantikontrakt. Begge er inkludert i den tidligste perioden hvor utbetaling kan skje.

Note 13

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.  Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

Nedenfor vises tidspunkt frem til avtalt endring av rentebetingelser:

31 12 2022 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 8 618 842 71 055 593 79 674 435
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 701 948 402 6 701 948 408
Utlån til kunder 10 771 242 618 488 761 005 11 260 003 623
Sertifikater og obligasjoner 1 288 947 157 1 288 947 157
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 8 618 842 12 833 193 770 0 488 761 011 0 13 330 573 623
Innskudd fra banker 6 625 021 6 625 021
Innskudd fra kunder 8 526 433 759 319 163 895 8 845 597 654
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 284 901 683 284 901 683
Øvrig rentebærende gjeld 2 901 548 846 2 901 548 846
Sum forpliktelser med renteeksponering 6 625 021 11 712 884 288 319 163 895 0 0 12 038 673 204
Netto renteeksponering per 31 12 2022 1 993 821 1 120 309 482 -319 163 895 488 761 011 0 1 291 900 419

 

31.12.2021 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 8 297 489 70 357 831 78 655 320
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 529 057 439 106 514 510 635 571 949
Utlån til kunder 10 155 050 192 353 283 116 10 508 333 308
Sertifikater og obligasjoner 1 246 656 473 1 246 656 473
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 8 297 489 12 001 121 935 0 459 797 626 0 12 469 217 050
Innskudd fra banker 3 926 025 0 3 926 025
Innskudd fra kunder 8 711 323 843 334 550 660 9 045 874 503
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 264 826 765 264 826 765
Øvrig rentebærende gjeld 1 914 144 412 1 914 144 412
Sum forpliktelser med renteeksponering 3 926 025 10 890 295 020 334 550 660 0 0 11 228 771 705
Netto renteeksponering per 31.12.2021 4 371 464 1 110 826 915 -334 550 660 459 797 626 0 1 240 445 345

Sensitivitet

Sensititivtet på forventet netto renteinntekt 2 % økning i parallelt renteskift 2% nedgang i parallelt renteskift
For 2022 16 462 053 -16 462 053
For 2021 9 729 725 -9 729 725
For 2020 10 794 783 -10 794 783

Analysen av renterisiko baseres på varslingstid for renteendring på innskudd og utlån, samt gjenværende durasjon på rentebærende verdipapirer og utstedte lån.

Note 14

Verdipapirer ‐ Opplysninger om virkelig verdi

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i et aktivt marked for gjeldende eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: OMF/Obligasjoner/pengemarkedsfond: Noterte priser i et aktivt marked.

Aksjer: Bokført egenkapital i selskapene eller omsetningskurs for sist omsatt aksje.

Tabellen viser virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet eller OCI og hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de er plassert i:

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Aksjer 348 263 156 348 263 156
Obligasjoner – OMF 898 527 538 893 931 772
Pengemarkedsfond 296 625 711 296 625 711
Egenkapitalbevis 181 476 181 476
Statsgaranterte obligasjoner og andeler i komb.fond 5 091 188 5 094 593
Sum 93 295 081 93 295 081
296 625 711 997 095 283 348 263 156 1 637 391 789

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan virkelig verdi er beregnet for finansielle instrumenter i nivå 2 og 3:

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2 Obligasjoner

Bankens obligasjoner måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing (via TietoEvry), utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3 Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS og Frende Forsikring med flere verdsettes på nivå 3. Banken har etter en samlet vurdering valgt å verdsette disse eierandelene ved å benytte P/B prinisppet. Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode, dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at verdivurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.

Note 15

Obligasjonsgjeld

Isinnr.: Rentevilkår Rentesats Forfall Mill.
NO0010893472, obl Nibor3m + 0,51 3,72 % 15 09 2023 150
NO0010865082, obl Nibor3m + 0,66 3,92 % 30 09 2024 200
NO0010871122, obl Nibor3m + 0,65 3,94 % 12 12 2024 350
NO0011031361 Nibor3m+0,44 3,80 % 01 04 2025 400
NO0010961022 Nibor3m+0,49 3,69 % 01 09 2025 400
NO0010915218 Nibor3m+0,51 3,86 % 01 03 2026 400
NO0011204331 Nibor3m+0,50 3,78 % 01 08 2026 400
NO0012629379 Nibor3m+1,05 4,38 % 01 08 2027 400
NO0012784547 Nibor3m+1,18 4,39 % 01 03 2028 200
NO0010864754, fondsobl Nibor3m + 3,7 6,96 % 30 09 2024 35
NO0012509274, fondsobl Nibor3m + 3,3 6,61 % 01 04 2027 100
NO0010850084, ansvarlig lån Nibor3m + 1,7 5,06 % 01 04 2024 150
Sum obligasjonsgjeld 3 185

Note 16

Netto renteinntekter

Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 2022 2021
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak 11 680 012 2 141 041
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder 375 975 235 273 807 530
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 387 655 247 275 948 571
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 22 799 947 9 642 354
Øvrige renteinntekter (avkastn  andeler) 209 871 11 389 047
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat 23 009 818 21 031 401
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over OCI 0 0
Sum renteinntekter 410 665 065 296 979 972
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 733 600 1 149 299
Rentekostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 81 273 319 31 703 630
Rentekostnader beregnet på utstedte verdipapirer 62 863 886 27 071 853
Andre rentekostnader 6 357 955 7 015 554
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost 151 228 760 66 940 336
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0
Øvrige rentekostnader 0 0
Sum rentekostnader 151 228 760 66 940 336
Netto renteinntekter 259 436 305 230 039 636

Note 17

Netto provisjonsinntekter

Provisjonsinntekter 2022 2021
Garantiprovisjon 4 118 559 4 356 981
Verdipapirformidling og forvaltning
Betalingsformidling 19 071 402 16 258 098
Kredittformidling (prov  Verd og Brage) 9 509 498 13 629 671
Provisjon Forsikringstjenester 9 302 794 6 307 734
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7 966 619 8 639 613
Sum provisjonsinntekter 49 968 872 49 192 097
Provisjonskostnader 4 884 857 5 250 763
Netto provisjonsinntekter 45 084 015 43 941 334

Note 18

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 2022 2021
Garantiprovisjon 4 118 559 4 356 981
Verdipapirformidling og forvaltning
Betalingsformidling 19 071 402 16 258 098
Kredittformidling (prov  Verd og Brage) 9 509 498 13 629 671
Provisjon Forsikringstjenester 9 302 794 6 307 734
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7 966 619 8 639 613
Sum provisjonsinntekter 49 968 872 49 192 097
Provisjonskostnader 4 884 857 5 250 763
Netto provisjonsinntekter 45 084 015 43 941 334

Note 19

Klassifisering av finansielle instrumenter

Eiendeler Finansielle eiendeler og gjeld vurder til amortiser kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) Sum 31.12.22
Kontanter og kontantekvivalenter 79 674 434 79 674 434
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 701 948 408 701 948 408
Utlån til og fordringer på kunder 4 695 393 878 6 564 609 745 11 260 003 624
Rentebærende verdipapirer 1 288 947 157 1 288 947 157
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 348 444 630 348 444 630
Andre eiendeler til amortisert kost (anleggsmidler, annen gjeld ol) 110 805 264 110 805 264
Sum eiendeler 5 587 821 984 1 637 391 787 6 564 609 745 13 789 823 517
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 6 625 021 6 625 021
Innskudd og andre innlån fra kunder 8 845 597 654 8 845 597 654
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 901 548 846 2 901 548 846
Annen gjeld 100 760 379 100 760 379
Avsetninger 16 318 992 16 318 992
Ansvarlig lånekapital 149 901 683 149 901 683
Sum gjeld 12 020 752 574 0 0 12 020 752 574

Note 20

Anleggsmidler

Maskiner Inventar Innredning Kjøretøy* Software Bygninger Teknisk innstallasjon Sum
Anskaffelseskost 01.01.22 1 111 576 1 134 158 710 307 1 017 890 6 166 278 21 740 385 4 893 255                 36 773 849
Omgruppert                                       –
Tilganger 2022 236 249 499 344 750 440 2 999 039 2 737 357 26 922 2 156                    7 251 507
Avgang til avskrevet verdi -640 418 –                     640 418
Avskrivninger 202 -477 629 -656 963 -266 636 -695 651 -2 724 693 -583 618 -593 178 –                 5 998 368
Bokført verdi 31.12.22 870 196 976 539 1 194 111 2 680 860 6 178 942 21 183 689 4 302 233 37 386 569
Økonomisk levetid 5 år 7 år 5 år 5 år 5 år 50 år 10 år
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

 

Note 21

Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital .

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2022 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,4 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 15,90 % som banken skal oppfylle pr. 31.12.2022 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt og Brage finans blir konsolidert med bankens kapitaldekning.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital: 2022 2021
Balanseført egenkapital 1 769 070 943 1 650 813 580
Fradrag immaterial eiendeler -6 178 943 -6 166 279
Fradrag forsiktighetsbasert verdiansettelse -8 202 001 -8 195 412
Fradrag eierandel i finansielle selskaper -9 080 890 0
Fradrag hybridkapital -135 000 000 -115 000 000
Sum ren kjernekapital             1 610 609 109            1 521 451 889
Hybridkapital                 135 000 000                115 000 000
Sum kjernekapital             1 745 609 109            1 636 451 889
Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader)                 149 901 683                149 826 765
Sum ansvarlig kapital             1 895 510 792            1 786 278 654
Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav ( 8 %) 1 340 384 829 1 274 854 833
Beregningsgrunnlag: 
Regnskapsposter/utenombalanseposter             6 939 074 540            6 392 797 765
Operasjonell risiko                 537 331 951                504 545 689
Beregningsgrunnlag:             7 476 406 491            6 897 343 454
Kapitaldekning i %: 
Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 25,35 % 25,90 %
kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 23,35 % 23,73 %
Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 21,54 % 22,06 %
Uvektet kjernekapitalandel 12,24 % 12,27%

 

Beregningsgrunnlag for banken, fordelt på engajementskategorier 2022 2021
Lokale og regionale myndigheter                    24 057 712                   12 135 788
Institusjoner                 140 710 998                128 490 389
Foretak                 176 063 326                   83 711 986
Massemarkedsengasjementer             1 545 789 110            1 524 090 886
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom             3 730 761 573            3 510 930 505
Forfalte engasjementer                 310 726 091                253 011 886
Engasjementer med høy risiko                 212 442 765                206 143 174
Obligasjoner med fortrinnsrett                    87 454 467                   87 649 311
Andeler i verdipapirfond                    36 108 728                   36 346 357
Egenkapitalposisjoner                 585 376 614                462 973 666
Øvrige engasjementer                    89 583 156                   87 313 817
Samleg beregningsgrunnlag for kredittrisiko             6 939 074 540            6 392 797 765
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko                 537 331 951                504 545 689
Samlet beregningsgrunnlag             7 476 406 491            6 897 343 454

 

Konsolidert kapitaldekning med Verd (20,34 %) og Brage (3,1 %) 2022 2021
Sum ren kjernekapital 1 621 632 029 1 554 730 506
Sum kjernekapital 1 777 806 629 1 685 935 706
Sum ansvarlig kapital 1 961 167 699 1 857 287 699
Sum beregningsgrunnlag 8 298 154 309 7 764 324 813
Ren kjernekapital 19,54 % 20,02 %
Kjernekapital 21,42 % 21,71 %
Ansvarlig kapital 23,63 % 23,92 %
Uvektet kjernekapital 10,48 % 10,50 %

Note 22

Pensjonskostnader

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2022 ingen gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Årets pensjonskostnader fremkommer slik: 2022 2021
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 14 833 11 036
Administrasjonskostnader
kostnadsført arbeidsgiveravgift 2 010 1 495
planendring
Sum beregnede pensjonskostnader sikret ordning 16 843 12 531
Innskuddspensjon, AFP, pensjon over drift 5 364 076 7 305 381
Kompensasjonsordning over drift 1 310 135 1 344 160
Totale bokførte pensjonskostnader 6 674 211 8 649 541
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2022 2021
Forpliktelse kompensasjonsordning alle ansatte 5 669 502 6 224 391
Pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 5 669 502 6 224 391
Pensjonsforpliktelser servicepensjon 2022 2021
Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser servicepensjon inkl  arb avg 187 493 206 129
Estimerte påløpte tilleggspensjonsforpliktelser lederpensjoner inkl avg 6 870 938 5 956 282
Nåverdi ektefellepensjon 720 597 733 169
Estimatavvik -17 359 733 169
Pensjonsforpliktelser servicepensjon/adm banksjef inkl  avg 7 761 669 7 628 749
Sum pensjonsforpliktelser alle ordninger inkl  arb avg 13 431 171 13 853 140

Note 23

Godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte

Styret: Lån Godtgjørelse
Styrets leder John Erik Hagen 1 533 672 183 752
Styrets nestleder Benedicte Storhaug 129 498
Styremedlemmer
Tore Fremmersvik 7 236 692 110 251
Thor Krukhaug (fom 25 3) 81000
Anne Marit Heggebø Helgevold  (fom 25 3)                    5 750 000 101499
Janne Kongshavn Hordvik (fom 25 3)                    4 392 448 81000
Marius Selsø Håkonsen (tom 25 3) 9 320 727 26 751
Liv Reidun Grimstvedt  (tom 25 3) 26 748
Marit Øverland Ilstad  (tom 25 3) 26 751
Fra de ansatte:
Hans Olav Omland 1 011 835 107 751
Merethe Hansen 6 418 921 107 751
Fast møtende varamedlem:
Hege Skogland Mokleiv (fom 25 3) 3 588 770 62 252
Anne Marit Heggebø Helgevold  (tom 25 3)                    5 750 000 101 499
Vara
Åse Tveit Samdal (fom 25 3)                    1 682 734 26 622
Nils Inge Vikanes (fom 25 3)                    2 091 341 40 122
Marianne Eidesvik  (tom 25 3) 4 251
Jaakko Isotalo  (tom 25 3) 4 251
Paal Nebylien 4 962 512 26 373
Anne-Lise Liestøl 2 830 229 24 373
Reivsjonshonorar: 842 500
Lån til bankens øvrige ansatte: 152 394 030

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2022 vært lavere enn normrenten, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

 

Lønn til ledelsen: Lån Lønn Annen                godtgjørelse Pensjons-kostnader Bonus 2022
Adm  Banksjef Bente Haraldson Syre 2 036 802 1 837 400 210 609 737 102 24 468
Banksjef Torstein Langeland 4 651 170 1 411 708 215 562 390 439 24 468
Banksjef Rolf Lillehammer 3 630 581 1 014 599                                 16 640 144 010 24 468
Leder økonomi, Finans og HR Steffen Næss 8 003 063 1 205 199 226 810 203 986 24 468
Leder kommunikasjon, teknologi og kundeoppl. Lillian Medby Morisbak 6 731 143 1 014 599 44 284 132 495 24 468
Leder for risikostyring og compliance Nils Skiftestad 1 746 973 897 760 49 790 121 200

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 22. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år. Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

 

Note 24

Verdipapirer

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

Portefjølje obligasjoner, pengemarkedsfond, statspapirer og OMF fordelt etter risikovekt og børsnotering.

Type papir Andel børsnotert Risikovekt Anskaffelse-kost Markeds verdi/  bokført verdi
Pengemarkedsfond 100 20/5                      309 219 457                    296 625 711
OMF 100 10                      900 982 110                    898 527 538
Statspapirer 100 0                         96 565 350                       93 295 081
Ansvarlig lån 100 100                            5 000 000                          5 094 593
Egenkapitalbevis 0 100                                133 368                              181 476
SUM                  1 311 900 285                1 293 724 399

 

Note 25

 Ikke børsnoterte aksjer

Aksjer: Org.nr Antall Eierandel Bokført verdi/markeds-verdi Kostpris
BALDER BETALING AS 918693009 804 358 2,93 % 27 026 429 18 110 437
Brage Finans AS 995610760 4 245 332 3,10 % 85 585 893 59 749 090
Eiendomskreditt AS 979391285 93 555 3,04 % 15 694 787 9 684 520
Eiendomsmegler A AS 893527702 155 31 % 1 340 508 1 340 508
Eksportfinans ASA 816521432 94 0,04 % 2 167 734 1 423 004
Frende Holding AS 991410325 103 292 1,55 % 38 662 196 11 945 601
Kredittforeningen for Sparebanker 986918930 920 1,84 % 1 076 400 947 600
Langevåg Bygdatun AS 980827224 300 4,90 % 2 003 001 2 003 000
NorgesInvestor Proto AS 812746162 60 000 6,85 % 11 350 200 6 000 000
Norne Securities AS 992881461 304 427 1,65 % 812 820 1 080 598
Norsk Gjeldsinformasjon 920013015 1 731 0,33 % 126 155 126 064
Spama AS 916148690 122 0,39 % 200 592 13 000
Verd Boligkreditt AS 994322427 147 834 13,31 % 160 695 854 152 148 013
VN NORGE AS 821083052 233 0,10 % 1 515 579 2 257 296
Div småposter 5 008 437 591
Sum aksjeposter 348 263 156 267 266 322

 

Inngående beholdning aksjer 01.01.22 282 857 256
Tilgang gjennom året 64 081 228
Avgang gjennom året -4 703 326
Nedskrivning 0
Verdijustering etter overgang til IFRS (virkelig verdi) 6 203 777
Ny bokført beholdning pr 31.12.22 348 444 935

 

Note 26

Egenkapitalbevis

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis første gang i 2016, det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinnsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. bevis med tegningskurs kr. 105 pr egenkapitalbevis. Omsetningskurs 31.12.2022: 118,00.

Oversikt over de 20 største eiere:

Navn Antall EK bevis Andel
Helgevold Holding AS 91 983 4,09 %
Annekset AS 90 000 4,00 %
Bømmelfjord AS 67 600 3,00 %
Hovedgt  52 AS 66 113 2,94 %
KPB Holding AS 65 000 2,89 %
TBT AS 60 000 2,67 %
Hegerland Holding As 56 075 2,49 %
Otto Johannessens fond til innkjøp 50 400 2,24 %
J  Tveit AS 47 620 2,12 %
M J Tveit AS 40 000 1,78 %
HAKA AS 38 095 1,69 %
Kaldheim, Ove 36 360 1,62 %
JBS Invest AS 36 000 1,60 %
Helgesen, Kjell 36 000 1,60 %
SOHL AS 34 380 1,53 %
Nordhaug Invest AS 34 200 1,52 %
Skrunes, Arne Johan 28 800 1,28 %
Soro Investering AS 27 250 1,21 %
Vestbø, Kurt Stein Stensen 26 700 1,19 %
Nyco AS 25 557 1,14 %
Øvrige ek-beviseiere 1 291 867 57,40 %
Sum 2 250 000 100 %

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsverv:

Verv/stilling Navn Antall
Adm  banksjef Bente Haraldson Syre 748
Banksjef Torsten Langeland 568
Banksjef Rolf Lillehammer Rof Lillehammer 208
Lerder økonomim, finans og HR Steffen Næss 388
Leder komm, teknologi og kundeopp Lillian Medby Morisbak 208
Leder for risikostyring og compliance Nils Skiftestad 208
Styrets leder John Erik Hagen 360
Styremedlem Anne Marit Helgevold Heggebø 91 983
Styremedlem, ansattvalgt Merethe Hansen 242
Styremedlem, ansattvalgt Hans Olav Omland 208
Nestleder i generalforsamling Tønnes B Tønneesn 60 000
Medlem i generalforsamling Ingfrid Nilssen 575
Medlem i generalforsamling Kjersti Skogland Urrang 540
Medlem i generalforsamling Håvard Aksdal 208
Medlem i generalforsamling Marit Synnøve Frantsen 208
Medlem i generalforsamling Kristian Hansen 208
Medlem i generalforsamling Anne Lise Mulvik Liestøl 928
Medlem i generalforsamling Grethe Solheim 400
Medlem i generalforsamling Cato Staupe 208
Medlem i generalforsamling Francisco Munoz 5 400
Medlem i generalforsamling Elisabeth Haugen Skeie 200
Medlem i generalforsamling Steinar Strand 17 600
Medlem i generalforsamling Knut Jakob Lervik 7 000
Medlem i generalforsamling Irene Stuhaug 500
Medlem i generalforsamling Johannes Helgevold 91 983
Medlem i generalforsamling Kjell Helgesen 36 000

Resultat og utbytte pr egenkapitalbevis:

Eierbrøk: 2022 2021
Sparebankens fond                            1 287 785                          1 201 370
Gavefond                                   14 167                                 13 191
Sum bankens kapital                            1 301 952                          1 214 561
Egenkapitalbeviskapital                                225 000                              225 000
Overkursfond                                      1 231                                    1 231
Utjevningsfond                                   22 039                                 18 447
Sum eiernes kapital                                248 270                              244 678
Total egenkapital eks fond for urealisert gevinster                            1 550 222                          1 459 239
Bankens andel av egenkapital før/etter utbytteutdeling 84,0 % 83,2 %
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapital før/etter utbytte 16,0 % 16,8 %

 

2022 2021
Egenkapitalbeviseiernes andel av bankens resultat                         18 216 617                       18 795 070
Antall utstedte egenkapitalbevis                            2 250 000                          2 250 000
Totalt resultat pr egenkapitalbevis                                     8,10                 8,35
Foreslått utbytte pr  egenkapitalbevis                     6,50                6,50
Rest foreslått overført til utjevningsfond, pr  egenkapitalbevis                            1,60                  1,85

Note 27

Skatt

Skatteberegning: 2022 2021
Resultat før skattekostnad 156 930 298 157 340 285
Ikke skattepliktig urealisert gevinst aksjer -6 203 777 -15 870 239
Renter hybridkapital -7 835 073 -4 705 865
Kostnader som ikke er fradragsberettiget 451 264 449 089
Ikke skattepliktige inntekter (utbytte, -fratrekk 3 %) -15 122 736 -15 321 535
Emisjonskostnader 0 0
Endring i midlertidige forskjeller 8 577 551 9 399 854
Skattepliktig inntekt 136 797 527 131 291 589
Beregning av skatt 2022 2021
Inntektsskatt (25 % av 129 482) 34 199 382 32 822 897
Formuesskatt 15 % 1 700 000 1 700 000
Betalbar skatt 35 899 382 34 522 897
Netto økning utsatt skattefordel -2 555 644 -2 134 333
For mye(-)/lite avsatt skatt i fjor 368 600 -140 803
Årets skattekostnad (i resultatregnskapet) 33 712 338 32 247 761

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel
Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret
Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

2022 2021 Endring
Driftsmidler -3 638 929 -3 255 405 383 524
Negativ saldo tapsskjema 33 827 42 286 8 459
Pensjonsforpliktelser -13 419 257 -13 428 303 -9 046
Oppskrivning rentebærende verdipapirer (endring urealisert gevinst) -21 493 049 -13 883 957 7 609 092
IFRS 16 balanseført leieforpliktelse 211 769 -65 232 -277 001
Andre forskjeller 0 862 560 862 560
Sum midlertidige forskjeller -38 305 639 -29 728 051 8 577 588
Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel (-) -38 305 639 -29 728 051                          2 144 397
Utsatt skatt/utsatt skattefordel (-) -9 576 410 -7 432 013 2 144 397
Korreksjon tidligere år 0 411 256
Bokført Utsatt skatt/Utsatt skattefordel (-) -9 576 410 -7 020 757

 

Midlertidige endringer driftsmidler: RM SM Endring
IB 36 773 884 40 029 288 2 535 362
Tilganger 7 251 507 7 251 507
Avgang -640 418 -1 698 966
Avskrivninger -5 998 369 -4 556 311
UB 37 386 604 41 025 518 3 638 914

Note 28

Annen gjeld

2022 2021
Skattetrekk                            2 207 130                          2 408 810
Arberidsgiveravgift                            1 988 673                          1 370 775
Leverandørgeld                            5 748 174                          3 462 315
Påløpte feriepenger                            5 066 234                          4 946 935
Avsatt utbytte                         14 625 000                       14 625 000
Avsatt bonus                                                –                          1 483 721
Leieforpliktelse – IFRS                            8 409 031                          9 569 983
Annen gjeld diverse                         26 816 755                          8 391 264
Sum annen gjeld 64 860 997 46 258 803

 

Note 29

Endringer i egenkapital

Egenkapital-beviskapital Overkurs Hybrid-kapital Sparebank-fond Gavefond Utjevnings-fond Fond for urealisert gevinster Egen-kapital
Egenkapital 01 01 2022 225 000 000 1 231 852 115 110 367 1 201 370 899 13 190 900 18 447 813 76 461 750 1 650 813 581
Utbetaling gavefond gjennom året -3 023 513
Verdijustering aksjer målt til virkelig verdi 6 203 777
Utbetalte renter hybridkalital -7 835 073
Disponering overført hybrid kap investorer, utbetalte renter 7 835 073
Tilgang hybridkapital 20 000 000
Påløpte renter hybridkapital 1 071 437
Årets resultat tilført EK 86 414 045
Årets resultat avsatt til gavefond 4 000 000
Årets resultat avsatt til utbytte/Ek-eiere
Årets resultat avsatt til utjenvningsfond 3 591 617
Egenkapital 31 12 2022 225 000 000 1 231 852 136 181 804 1 287 784 944 14 167 387 22 039 430 82 665 527 1 769 070 943

Note 30

 IFRS 16

Leieforpliktelsene er en nåverdiberegning av alle husleiene til banken over leieperioden Leieforpliktelsenreduseres ved hvert forfall av leiebeløp

 

Balanseført bruksrett 31.12.2022
Inngående balanse 9 569 983
Økning leieforpliktelse, forlengelse leieavtale 1 282 053
Avskrivninger -2 344 496
Utgående balanse 8 442 305

 

Leieforpliktelse 31.12.2022
Inngående balanse -9 504 749
Økning leieforpliktelse, forlengelse leieavtale -1 282 053
Husleie 2 595 757
Rentekostnad -217 986
Utgående balanse -8 409 031

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Verd.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2022 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd

BM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

 

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021. Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten. Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14.

Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland, med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 13. mars 2023.

Note 2

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2022 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3

2) IFRS 15.113-128

3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147 

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:    

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,34 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen).

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,15 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Betalingslettelse

Med betalingslettelser siktes det til følgende forhold: endring av en kontrakts tidligere betingelser og vilkår som skyldneren anses som ute av stand til å overholde som følge av finansielle vanskeligheter og som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer eller hel eller delvis refinansiering av gjeld som ikke ville blitt innvilget dersom skyldner ikke hadde hatt betalingsproblemer. Engasjementet vil da havne i trinn 2.  Er det vesentlige finansielle problemer som er årsak til betalingslettelsen vil engasjementet havne i trinn 3.

 

Mislighold

Engasjement blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av vesentlige finansielle problemer hos debitor vil engasjementet havne i trinn 3. Reforhandling av lånebetingelser for å lette låntakers stilling regnes som et objektivt bevis på verdifall. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Konstatering av tap

Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den.

Kriterier når dette skal gjøres er blant annet: avsluttet konkurs i selskaper med begrenset ansvar, stadfestet akkord/gjeldsforhandlinger, avvikling for øvrige selskaper med begrenset ansvar, avsluttet bo ved dødsfall, ved rettskraftig dom, sikkerheter er realisert, engasjementet til privatpersoner og selskap som ikke er avviklet legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3. 

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Verd.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2022 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd

BM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM
Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

 

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021. Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten. Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14.

Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter. Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret.  Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko.

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.

Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2022:

31.12.2021
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 701.948
Utlån til kunder til amortisert kost 4.736.411
Utlån til kunder til virkelig verdi 6.564.609
Rentebærende verdipapirer 1.288.947
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 13.291.915
Garantiforpliktelser 275.591
Innvilgede ubenyttede kreditter 505.890
Total kredittrisikoeksponering 14.073.396

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM
Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

Banken benytter alternative resultatmål, eller nøkkeltall, jfr. side 2 i årsrapporten. Noen av disse nøkkeltallene er nødvendigvis ikke helt sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker. Her følger definisjoner av benyttede nøkkeltall i Haugesund Sparebank:

 

Nøkkeltall Definisjon
Innskuddsdekning egen balanse (%) Innskudd / Utlån egen balanse
Innskuddsdekning totale utlån (%) Innskudd / (Utlån egen balanse + portefølje balanseført i Verd Boligkreditt)
Rentenetto* i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Netto renteinntekter / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Driftskostnader i % av driftsinntekter eks verdipapire